Høysangen 1:15
Se, du er vakker, min kjærlighet; behold, du er vakker; du har øyne som duer.
Se, du er vakker, min kjærlighet; behold, du er vakker; du har øyne som duer.
Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
Se, du er vakker, min kjæreste! Se, du er vakker; dine øyne stråler som duer.
Se, du er vakker, min kjæreste; se, du er vakker; dine øyne er som duer.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker; dine øyne er som duer.
Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, du har duer i øynene.
Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker, dine øyne er som duer.
Behold, you are beautiful, my love! Behold, you are beautiful; your eyes are like doves.
Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker, dine øyne er som duer.
See, du, min Veninde! er deilig, see, du er deilig, dine Øine ere (som) Duers (Øine).
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thou hast doves' eyes.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne.
Behold, you are fair, my love; behold, you are fair; you have doves' eyes.
Se, du er vakker, min kjærlighet. Se, du er vakker. Dine øyne er duer. Elskede
Se, du er vakker, min venn, Se, du er vakker, dine øyne er som duer.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
Se, du er vakker, min kjæreste, du er vakker; dine øyne er som duer.
O how fayre art thou (my loue) how fayre art thou? thou hast doues eyes.
My loue, beholde, thou art faire: beholde, thou art faire: thine eyes are like the doues.
Oh howe fayre art thou my loue, Oh howe fayre art thou? thou hast doues eyes.
Behold, thou [art] fair, my love; behold, thou [art] fair; thou [hast] doves' eyes.
Behold, you are beautiful, my love. Behold, you are beautiful. Your eyes are doves. Beloved
Lo, thou `art' fair, my friend, Lo, thou `art' fair, thine eyes `are' doves!
Behold, thou art fair, my love; Behold thou art fair; Thine eyes are `as' doves.
Behold, thou art fair, my love; Behold thou art fair; Thine eyes are [as] doves.
See, you are fair, my love, you are fair; you have the eyes of a dove.
Behold, you are beautiful, my love. Behold, you are beautiful. Your eyes are doves. Beloved
Mutual Praise and AdmirationThe Lover to His Beloved: Oh, how beautiful you are, my beloved! Oh, how beautiful you are! Your eyes are like doves!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Se, du er vakker, min elskling; du er vakker; du har duers øyne i håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra fjellet.
2Tennene dine er som en flokk med nyklipte får; hver enkelt av dem bærer to, og ingen er barren.
16Se, du er vakker, min elskede; ja, og behagelig; vår seng er grønn.
17Bjelken i vårt hus er av sedertre, og våre takstoler er av furu.
3De to brystene dine er som to unge hjorter som er tvillinger.
4Halsen din er som et tårn av elfenben; øynene dine er som fiskehull i Heshbon, ved porten til Bathrabbim; nesen din er som et tårn av Libanon som ser mot Damaskus.
5Hodet ditt er som Karmel, og håret ditt som purpur; kongen er betatt av din skjønnhet.
6Hvor herlig og vakker er du, O kjærlighet, for glede!
7Din skjønnhet er som et palmetre, og brystene dine som drueklaser.
5De to brystene dine er som to unge rådyr, som beiter blant liljene.
6Inntil dagen gryr, og skyggene forsvinner, vil jeg gå til myrramontene og til røkelsehaugen.
7Du er helt vakker, min elskling; det er ingen flekk på deg.
8Kom til meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes hulene, fra fjellene der leopardene holder til.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett blikk fra øynene dine, med en kjede rundt halsen.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! og duften av salven din enn alle krydder!
13Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
14Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
13En myrrapakke er min elskede; han skal hvile hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase kamfer i vinmarkene i Engedi.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
4Du er vakker, min kjære, som Tirza, vakker som Jerusalem, majestetisk som en hær med faner.
5Vend blikket ditt bort fra meg, for jeg er så betatt; håret ditt er som en flokk geiter som står på Gileads høydedrag.
7Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?
8Hvis du ikke vet, du vakreste kvinne, gå til fotsporene til flokken, og la kjeene dine beite ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg, min kjærlighet, med en gruppe hester i faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med rader av juveler; din nakke med kjeder av gull.
12Hans øyne er som duer ved elvebredden, vasket med melk, og pent plassert.
13Hans kinn er som et bed av krydder, som søte blomster: hans lepper som liljer, og drypper duftende myrra.
7Jeg ber dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyrene og hindene på marken, ikke vekke min elskede, før han selv ønsker det.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprattende på åsene.
9Min elskede er som en rådyr eller en ung hjort: Se, han står bak vår mur; han ser ut gjennom vinduene og viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min skjønne, og kom med meg.
9Hva er forskjellen mellom din elskede og en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, at du så insisterer?
10Min elskede er hvit og rød, den fremste blant ti tusen.
9Min due, min ukrenede, er bare én; hun er den eneste datteren av sin mor, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og konkubinerne ga henne ros.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
13Du som bor i hagene, vennene hører stemmen din: la meg få høre deg.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en hjort eller som et ungt rådyr på krydderfjellene.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
2La han kysse meg med kysset fra sin munn; for din kjærlighet er bedre enn vin.
3På grunn av duften av salven som helles ut, er navnet ditt som en god salve; derfor elsker jomfruene deg.
4Dra meg med deg, så løper vi etter deg; kongen har ført meg inn i sine kammer; vi vil glede oss i deg og minnes din kjærlighet mer enn vin; de rettferdige elsker deg.
5Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
16Min elskede er min, og jeg er hans: han hviler blant liljene.
17Til dagen bryter, og skyggene flykter, vend deg, min elskede, og vær som en rådyr eller en ung hjort på fjellene ved Bether.
16Hans munn er svært søt: ja, han er helt herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere, døtre i Jerusalem.
15En kilde i hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
2jeg sover, men hjertet mitt er våkent: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min uåpnet: for mitt hode er fylt med dugg, og håret mitt med dråpene fra natten.
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
5Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.