Høysangen 2:13
Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet setter frem sine unge frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
Fikentreet har fått sine tidlige fikener, og vintrærne blomstrer med duft; stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Fikentreet har spiret med sine tidlige frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet sender ut sine grønne fiken, og vinrankene med de milde druene avgir en herlig duft. Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
The fig tree ripens its early fruit; the blossoming vines spread their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away.
Fikentreet modner sine tidlige frukter, vintrærne blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
Figentræet haver udskudt sine (smaae) Figen, og Viintræerne, (ja) de (smaae) Druer give Lugt; staa du op, min Veninde, min Deilige! og gak (hid).
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet setter frem sine grønne fiken, og vintreet med de unge druene dufter godt. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
The fig tree puts forth her green figs, and the vines with the tender grapes give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet modner sine grønne fikener, vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, min vakre, og kom med meg. Kjæreste
Fikentreet har modnet sine grønne fiken, og vinrankene i blomst har spredt sin duft. Stå opp, kom, min venn, min vakre, kom!
Fikentreet modner sine tidlige frukter, og vinrankene blomstrer med sin duft. Reis deg, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
The fyge tre bryngeth forth hir fyges, the vynes beare blossoms, and haue a good smell. O stode vp my loue, my beutyfull, and come
The figtree hath brought foorth her yong figges: and the vines with their small grapes haue cast a sauour: arise my loue, my faire one, and come away.
The figge tree bryngeth foorth her figges, and the vines beare blossomes and haue a good smell.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines [with] the tender grape give a [good] smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, And come away. Lover
The fig-tree hath ripened her green figs, And the sweet-smelling vines have given forth fragrance, Rise, come, my friend, my fair one, yea, come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree puts out her green fruit and the vines with their young fruit give a good smell. Get up from your bed, my beautiful one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom. They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away." Lover
The fig tree has ripened its figs, the vines have blossomed and give off their fragrance. Arise, come away my darling; my beautiful one, come away with me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg ber dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyrene og hindene på marken, ikke vekke min elskede, før han selv ønsker det.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprattende på åsene.
9Min elskede er som en rådyr eller en ung hjort: Se, han står bak vår mur; han ser ut gjennom vinduene og viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min skjønne, og kom med meg.
11For se, vinteren er over; regnet er over og borte.
12Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens stemme høres i vårt land.
6Hvor herlig og vakker er du, O kjærlighet, for glede!
7Din skjønnhet er som et palmetre, og brystene dine som drueklaser.
8Jeg sa, jeg vil gå opp til palmetreet og ta tak i greinene; nå skal brystene dine være som klaser av vintreet, og duften din som epler;
9Og ganen din er som den beste vinen for min kjære, som smaker søtt og vekker de sovende til å tale.
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut i markene; la oss dra fra landsby til landsby.
12La oss stå opp tidlig til vinmarkene; la oss se om vinen blomstrer, om de unge druene spirer, og granateplene blomstrer; der vil jeg gi deg mine kjærkomne.
13Mandragoraene gir en behagelig duft, og ved våre porter er herlige frukter av alle slag, nye og gamle, som jeg har samlet til deg, O min elskede.
15En kilde i hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
16Våkne, du nordvind; og kom, sørvind; blås over hagen min, slik at krydrene kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av de deilige fruktene.
14Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
15Fang revene, de små revene, som ødelegger vintrærne; for våre vintrær har unge druer.
16Min elskede er min, og jeg er hans: han hviler blant liljene.
17Til dagen bryter, og skyggene flykter, vend deg, min elskede, og vær som en rådyr eller en ung hjort på fjellene ved Bether.
13En myrrapakke er min elskede; han skal hvile hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase kamfer i vinmarkene i Engedi.
15Se, du er vakker, min kjærlighet; behold, du er vakker; du har øyne som duer.
16Se, du er vakker, min elskede; ja, og behagelig; vår seng er grønn.
3Som epletreet blant trærne i lunden, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg ned under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min gane.
4Han førte meg til festlokalet, og hans banner over meg var kjærlighet.
5Gi meg trøst med vin; gi meg trøst med epler; for jeg er syk av kjærlighet.
13Du som bor i hagene, vennene hører stemmen din: la meg få høre deg.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en hjort eller som et ungt rådyr på krydderfjellene.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
2Min elskede er gått ned i sin hage, til krydderbedene, for å spise i hagen og for å samle liljer.
6Inntil dagen gryr, og skyggene forsvinner, vil jeg gå til myrramontene og til røkelsehaugen.
4Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
5Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg førte deg under epletreet; der ble du født.
1spis, venner; drikk, ja, drikk rikelig, min elskede.
2jeg sover, men hjertet mitt er våkent: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min uåpnet: for mitt hode er fylt med dugg, og håret mitt med dråpene fra natten.
12En lukket hage er min søster, min brud; en kilde som er stengt, en brønn som er forseglede.
13Dine planter er en granateplehage, med vakre frukter; kamfer og nardus.
5Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som søyler av røyk, duftende med myrra og røkelse, med alle handelsmannens pulver?
1Nå vil jeg synge en sang til min elskede om hans vingård som ligger på en fruktbar høyde.
8Kom til meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes hulene, fra fjellene der leopardene holder til.
2La han kysse meg med kysset fra sin munn; for din kjærlighet er bedre enn vin.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! og duften av salven din enn alle krydder!
4Dra meg med deg, så løper vi etter deg; kongen har ført meg inn i sine kammer; vi vil glede oss i deg og minnes din kjærlighet mer enn vin; de rettferdige elsker deg.
7Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?
11Jeg gikk ned i hagen for å se fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstret, og om granateplene knoppet.
22Vær ikke redd, dere markens dyr; for beitemarkene blomstrer i ødemarken,
11Men figentreet svarte dem: Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt for å bli hersker over trærne?
5Jeg reiste meg for å åpne for min elskede; hendene mine var dekket med myrra, på håndtakene til låsen.