Høysangen 2:7
Jeg ber dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyrene og hindene på marken, ikke vekke min elskede, før han selv ønsker det.
Jeg ber dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyrene og hindene på marken, ikke vekke min elskede, før han selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller påkaller kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markenes rådyr, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
Jeg pålegger dere, o Jerusalems døtre, ved hjortene og markens hjortinner, å ikke forstyrre eller vekke min elskede før han selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller markens hindin, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
I charge you, daughters of Jerusalem, by the gazelles and the does of the field, not to awaken or stir up love until it pleases.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og ved markens dådyr, at dere ikke vekker og heller ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Jeg besværger eder, I Jerusalems Døttre! ved Raaerne eller ved Hinderne paa Marken, at I ikke opvække eller komme Kjærligheden til at vaagne, førend den haver Lyst (dertil).
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake my love, till he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved hjortene og gasellene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min kjærlighet før det behager ham.
I charge you, O daughters of Jerusalem, by the gazelles and by the does of the field, that you not stir up nor awaken my love until he pleases.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten, før den selv ønsker det.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gaseller eller markens hind, vekk ikke opp kjærligheten før den selv vil!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gazeller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
I charge you (o ye doughters of Ierusalem (by the Roes & hyndes of the felde, yt ye wake not vp my loue ner touch her, till she be content herself.
I charge you, O daughters of Ierusalem, by the roes and by the hindes of the fielde, that ye stirre not vp, nor waken my loue, vntill she please.
His left hande lyeth vnder my head, and his right hande shall imbrace me.
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake [my] love, till he please.
I adjure you, daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires.
I have adjured you, daughters of Jerusalem, By the roes or by the hinds of the field, Stir not up nor wake the love till she please!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I say to you, O daughters of Jerusalem, by the roes of the field, do not let love be moved till it is ready.
I adjure you, daughters of Jerusalem, by the roes, or by the hinds of the field, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires.
The Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem, by the gazelles and by the young does of the open fields: Do not awaken or arouse love until it pleases!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Vekterne som patruljerer i byen fant meg; til dem sa jeg: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Det var bare en kort stund jeg gikk forbi dem, men jeg fant ham som min sjel elsker: jeg holdt ham, og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, og inn i kammeret til henne som fødte meg.
5Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som søyler av røyk, duftende med myrra og røkelse, med alle handelsmannens pulver?
3Hans venstre hånd var under mitt hode, og hans høyre hånd omfavnet meg.
4Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
5Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg førte deg under epletreet; der ble du født.
7Vaktene som gikk rundt i byen fant meg, de angrep meg, de såret meg; vokterne i bymurene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, døtrene i Jerusalem, hvis dere finner min elskede, si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er forskjellen mellom din elskede og en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, at du så insisterer?
8Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprattende på åsene.
9Min elskede er som en rådyr eller en ung hjort: Se, han står bak vår mur; han ser ut gjennom vinduene og viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min skjønne, og kom med meg.
13Du som bor i hagene, vennene hører stemmen din: la meg få høre deg.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en hjort eller som et ungt rådyr på krydderfjellene.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
16Min elskede er min, og jeg er hans: han hviler blant liljene.
17Til dagen bryter, og skyggene flykter, vend deg, min elskede, og vær som en rådyr eller en ung hjort på fjellene ved Bether.
1spis, venner; drikk, ja, drikk rikelig, min elskede.
2jeg sover, men hjertet mitt er våkent: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min uåpnet: for mitt hode er fylt med dugg, og håret mitt med dråpene fra natten.
5De to brystene dine er som to unge rådyr, som beiter blant liljene.
6Inntil dagen gryr, og skyggene forsvinner, vil jeg gå til myrramontene og til røkelsehaugen.
19La henne være som en elsket hind; la hennes bryster alltid glede deg, og vær stadig betatt av hennes kjærlighet.
20Og hvorfor, min sønn, vil du bli betatt av en fremmed kvinne, og omfavne brystene til en annen?
7Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?
8Hvis du ikke vet, du vakreste kvinne, gå til fotsporene til flokken, og la kjeene dine beite ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg, min kjærlighet, med en gruppe hester i faraos vogner.
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut i markene; la oss dra fra landsby til landsby.
12La oss stå opp tidlig til vinmarkene; la oss se om vinen blomstrer, om de unge druene spirer, og granateplene blomstrer; der vil jeg gi deg mine kjærkomne.
13Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
14Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
6Hvor herlig og vakker er du, O kjærlighet, for glede!
4Du er vakker, min kjære, som Tirza, vakker som Jerusalem, majestetisk som en hær med faner.
5Vend blikket ditt bort fra meg, for jeg er så betatt; håret ditt er som en flokk geiter som står på Gileads høydedrag.
3De to brystene dine er som to unge hjorter som er tvillinger.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
2Min elskede er gått ned i sin hage, til krydderbedene, for å spise i hagen og for å samle liljer.
4Dra meg med deg, så løper vi etter deg; kongen har ført meg inn i sine kammer; vi vil glede oss i deg og minnes din kjærlighet mer enn vin; de rettferdige elsker deg.
8Kom til meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes hulene, fra fjellene der leopardene holder til.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett blikk fra øynene dine, med en kjede rundt halsen.
16Hans munn er svært søt: ja, han er helt herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere, døtre i Jerusalem.
13En myrrapakke er min elskede; han skal hvile hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase kamfer i vinmarkene i Engedi.
15Se, du er vakker, min kjærlighet; behold, du er vakker; du har øyne som duer.
18Kom, la oss nyte kjærligheten til morgenen; la oss glede oss med kjærlighet.
16Våkne, du nordvind; og kom, sørvind; blås over hagen min, slik at krydrene kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av de deilige fruktene.
1Se, du er vakker, min elskling; du er vakker; du har duers øyne i håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra fjellet.
2Som liljen blant torner, slik er min kjærlighet blant døtrene.
12En lukket hage er min søster, min brud; en kilde som er stengt, en brønn som er forseglede.