Høysangen 4:16
Våkne, du nordvind; og kom, sørvind; blås over hagen min, slik at krydrene kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av de deilige fruktene.
Våkne, du nordvind; og kom, sørvind; blås over hagen min, slik at krydrene kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av de deilige fruktene.
Våkn opp, nordavind, og kom, du sønnavind; blås på hagen min, så dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens gode frukter.
Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
Våkne opp, nordavind, kom hit, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene kan spre seg. La min elskede komme inn i hagen sin og nyte dens deilige frukt.
Våkne, nordavind, og kom, sønnavind; blås over hagen min, så duftene kan flyte ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise den gode frukten.
Våkne opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så dens krydder kan spre sine dufter. Måtte min kjære komme til hagen sin og nyte dens kostelige frukter!
Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så dens krydder kan spre seg. La min kjære komme inn i hagen sin og spise dens utsøkte frukter.
Våkn opp, du nordavind; og kom, du sønnavind; blås på min hage, så dens dufter kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukter.
Våkne, nordavind, og kom, du sørlige vind; blåse over min hage slik at alle dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og nyte sine deilige frukter.
Våkn opp, du nordavind; og kom, du sønnavind; blås på min hage, så dens dufter kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukter.
Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnavind. Blås på hagen min, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utvalgte frukter.
Awaken, north wind, and come, south wind! Breathe on my garden so that its spices may flow. Let my beloved come into his garden and taste its choice fruits.
Våkn opp, nordavind, kom, sønnavind! Blås igjennom min hage, så duftene spres. La min kjæreste komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukt.
Vaagn op, Norden! og kom, Sønden! blæs igjennem min Have, at dens (kostelige) Urter kunne dryppe. (Gid) min Kjæreste vilde komme til sin Have og æde sine kostelige Frugter!
Awake, O north wind; and come, thou south; blow upon my garden, that the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, and eat his pleasant fruits.
Våkn opp, nordavind, og kom, sørvind; blås på min hage, slik at dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens deilige frukter.
Awake, O north wind; and come, O south; blow upon my garden, that the spices may flow out. Let my beloved come into his garden, and eat his pleasant fruits.
Våkn opp, nordavind; og kom, du sør; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og smake dens edle frukter. Elsker
Våkne opp, nordavind, og kom, sønnavind, få min hage til å puste ut, la dens krydder strømme, la min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukt.
Våkn opp, nordavind; og kom, du sørvind; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av sine dyrebare frukter.
Våkne opp, nordavind; og kom, søravind, blås på min hage, så dens krydder kan komme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og ta av dens gode frukter.
Vp thou northwynde, come thou southwynde, and blowe vpo my garde, that the smell therof maye be caried on euery syde: Yee that my beloued maye come in to my garden, & eate of the frutes and apples that growe therin.
Arise, O North, and come O South, and blowe on my garden that the spices thereof may flow out: let my welbeloued come to his garden, and eate his pleasant fruite.
Up thou north winde, come thou south winde and blowe vpon my garden, that the smell therof may be caryed on euery side: yea that my beloued may come into his garden, and eate of the sweete fruites that growe therein.
Awake, O north wind; and come, thou south; blow upon my garden, [that] the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, and eat his pleasant fruits.
Awake, north wind; and come, you south; Blow on my garden, that its spices may flow out. Let my beloved come into his garden, And taste his precious fruits. Lover
Awake, O north wind, and come, O south, Cause my garden to breathe forth, its spices let flow, Let my beloved come to his garden, And eat its pleasant fruits!
Awake, O north wind; and come, thou south; Blow upon my garden, that the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, And eat his precious fruits.
Awake, O north wind; And come, thou south; Blow upon my garden, that the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, And eat his precious fruits.
Be awake, O north wind; and come, O south, blowing on my garden, so that its spices may come out. Let my loved one come into his garden, and take of his good fruits.
Awake, north wind; and come, you south! Blow on my garden, that its spices may flow out. Let my beloved come into his garden, and taste his precious fruits. Lover
The Beloved to Her Lover: Awake, O north wind; come, O south wind! Blow on my garden so that its fragrant spices may send out their sweet smell. May my beloved come into his garden and eat its delightful fruit!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kom til meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes hulene, fra fjellene der leopardene holder til.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett blikk fra øynene dine, med en kjede rundt halsen.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! og duften av salven din enn alle krydder!
11Lepper dine, min brud, drypper som honning; honning og melk er under tungen din; og duften av klærne dine er som duften av Libanon.
12En lukket hage er min søster, min brud; en kilde som er stengt, en brønn som er forseglede.
13Dine planter er en granateplehage, med vakre frukter; kamfer og nardus.
14Nardus og safran; kanel og alle slags røkelsestrær; myrra og aloe, med de fineste krydder.
15En kilde i hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
1spis, venner; drikk, ja, drikk rikelig, min elskede.
2jeg sover, men hjertet mitt er våkent: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min uåpnet: for mitt hode er fylt med dugg, og håret mitt med dråpene fra natten.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min skjønne, og kom med meg.
11For se, vinteren er over; regnet er over og borte.
12Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens stemme høres i vårt land.
13Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
14Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
2Min elskede er gått ned i sin hage, til krydderbedene, for å spise i hagen og for å samle liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
8Jeg sa, jeg vil gå opp til palmetreet og ta tak i greinene; nå skal brystene dine være som klaser av vintreet, og duften din som epler;
9Og ganen din er som den beste vinen for min kjære, som smaker søtt og vekker de sovende til å tale.
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut i markene; la oss dra fra landsby til landsby.
12La oss stå opp tidlig til vinmarkene; la oss se om vinen blomstrer, om de unge druene spirer, og granateplene blomstrer; der vil jeg gi deg mine kjærkomne.
13Mandragoraene gir en behagelig duft, og ved våre porter er herlige frukter av alle slag, nye og gamle, som jeg har samlet til deg, O min elskede.
13Du som bor i hagene, vennene hører stemmen din: la meg få høre deg.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en hjort eller som et ungt rådyr på krydderfjellene.
12Mens kongen sitter ved bordet sitt, gir duften av min nardus seg til kjenne.
13En myrrapakke er min elskede; han skal hvile hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase kamfer i vinmarkene i Engedi.
6Inntil dagen gryr, og skyggene forsvinner, vil jeg gå til myrramontene og til røkelsehaugen.
5Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som søyler av røyk, duftende med myrra og røkelse, med alle handelsmannens pulver?
4Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
5Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg førte deg under epletreet; der ble du født.
16Min elskede er min, og jeg er hans: han hviler blant liljene.
17Til dagen bryter, og skyggene flykter, vend deg, min elskede, og vær som en rådyr eller en ung hjort på fjellene ved Bether.
3Som epletreet blant trærne i lunden, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg ned under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min gane.
4Han førte meg til festlokalet, og hans banner over meg var kjærlighet.
18Kom, la oss nyte kjærligheten til morgenen; la oss glede oss med kjærlighet.
1Nå vil jeg synge en sang til min elskede om hans vingård som ligger på en fruktbar høyde.
2La han kysse meg med kysset fra sin munn; for din kjærlighet er bedre enn vin.
11Jeg gikk ned i hagen for å se fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstret, og om granateplene knoppet.
4Dra meg med deg, så løper vi etter deg; kongen har ført meg inn i sine kammer; vi vil glede oss i deg og minnes din kjærlighet mer enn vin; de rettferdige elsker deg.
7Jeg ber dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyrene og hindene på marken, ikke vekke min elskede, før han selv ønsker det.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprattende på åsene.
16Hans munn er svært søt: ja, han er helt herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere, døtre i Jerusalem.
16Se, du er vakker, min elskede; ja, og behagelig; vår seng er grønn.
7Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?
4Min elskede stakk hånden sin inn i døråpningen, og jeg ble rørt.
6Hvor herlig og vakker er du, O kjærlighet, for glede!