1 Korinterbrev 13:11
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var gutt, talte jeg som en gutt, tenkte som en gutt, resonerte som en gutt; men da jeg ble mann, la jeg unna det som hørte barndommen til.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort de barnslige tingene.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnementerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, avla jeg det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg forsto som et barn, jeg tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn og tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, kastet jeg bort det som var barnslig.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn og forstod jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, tok jeg avstand fra det barnslige.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I became an adult, I put the ways of childhood behind me.
Da jeg var et Barn, talede jeg som et Barn, tænkte jeg som et Barn, dømte jeg som et Barn; men da jeg blev Mand, aflagde jeg det Barnagtige.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I spoke as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forsto som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, dømte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forstod som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg det barnlige vekk.
When I was a chylde I spake as a chylde I vnderstode as a childe I ymagened as a chylde. But assone as I was a man I put awaye childesshnes.
Whan I was a childe, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I ymagined as a childe. But as soone as I was a man, I put awaye childishnes.
When I was a childe, I spake as a childe, I vnderstoode as a childe, I thought as a childe: but when I became a man, I put away childish thinges.
When I was a chylde, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I imagined as a chylde: But assoone as I was a man, I put away chyldishnesse.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a babe, as a babe I was speaking, as a babe I was thinking, as a babe I was reasoning, and when I have become a man, I have made useless the things of the babe;
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I made use of a child's language, I had a child's feelings and a child's thoughts: now that I am a man, I have put away the things of a child.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. But when I became an adult, I set aside childish ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For vi erkjenner stykkevis og profeterer stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, avskaffes.
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med mitt sinn for å undervise andre også, enn ti tusen ord i en tunge.
20Brødre, bli ikke barn i forstand; vær som barn i ondskap, men vær modne i forstand.
12Nå ser vi i en speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik også jeg fullt ut erkjent.
13Inntil vi alle når fram til enheten i troen og kunnskapen om Guds Sønn, til et fullmodent menneske, til aldersmålet for Kristi fylde.
14For at vi ikke lenger skal være umyndige, kastet hit og dit og drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers spill, ved listige knep til å forlede til villfarelse,
15men at vi skal i kjærlighet holde fast ved sannheten og i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
2Jeg gav dere melk, ikke fast føde, for dere var ennå ikke i stand til å tåle det. Selv nå er dere ikke i stand til det.
3For dere er ennå kjødelige. For hvor det er misunnelse, strid og splittelser blant dere, er dere ikke kjødelige og lever på menneskelig vis?
12For selv om dere på dette tidspunktet burde være lærere, trenger dere igjen noen til å lære dere de grunnleggende elementene i Guds ord. Dere har blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.
13For hver den som lever av melk er uerfaren i rettferdighetens ord, for han er et spedbarn.
14Men den faste føden er for de voksne, for dem som gjennom øvelse har sine sanser trent til å skjelne mellom godt og ondt.
1Jeg sier dere, så lenge arvingen er et barn, er det ingen forskjell på ham og en slave, selv om han er herre over alt.
2Men han er under oppsyn av formyndere og husholdere inntil tiden fastsatt av faren.
3Slik var det også med oss. Da vi var barn, var vi underlagt verdens grunnleggende prinsipper og var i trelldom.
14Som lydige barn skal dere ikke skikke dere etter de lyster dere hadde i deres uvitenhet før.
2Og Jesus kalte til seg et lite barn og stilte det midt iblant dem,
3og sa: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke vender om og blir som barn, skal dere ikke komme inn i himmelriket.
4Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
1Legg derfor bort all ondskap, all svik, hykleri, misunnelse og baksnakkelse.
2Som nyfødte spedbarn, lengt etter den rene, åndelige melk, så dere kan vokse ved den.
13Det taler vi også om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, og tolker åndelige ting med åndelige ord.
14For et sjelelig menneske tar ikke imot de ting som hører Guds Ånd til. For dem er det dårskap, og han kan ikke forstå dem, fordi de bedømmes åndelig.
17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal aldri komme inn i det.'
15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
15La oss derfor, så mange som er modne, ha denne holdningen; og om dere skulle tenke annerledes i noe, skal Gud også avsløre dette for dere.
6Om jeg også er uerfaren i tale, er jeg det ikke i kunnskap; men i alle ting har vi gjort dette klart for dere i alle henseender.
22at dere skal avlegge det gamle mennesket som hører til den tidligere livsstil og blir ødelagt av de forførende lyster,
10og lagt på dere det nye mennesket, som fornyes til kunnskap etter bildet av dens skaper.
15og fordi du fra barndommen har kjent de hellige skrifter som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
28Og nå, barn, bli i ham, så vi kan ha frimodighet når han åpenbares, og ikke bli til skamme foran ham ved hans komme.
15Jeg taler som til forstandige mennesker; døm selv hva jeg sier.
1Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som lyd av malm eller en klingende bjelle.
7I disse vandret dere også en gang, da dere levde i dem.
13Brødre, jeg anser ikke meg selv for å ha grepet det enda; men én ting gjør jeg, jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som ligger foran.
21Kjære barn, hold dere unna avguder. Amen.
12Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss da legge bort mørkets gjerninger og ta på oss lysets rustning.
6Jeg har brukt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, brødre, for at dere ved oss kan lære ikke å tenke høyere om seg selv enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
33Mine barn, jeg er bare en liten stund til hos dere. Dere vil søke meg, og som jeg sa til jødene: 'Dit jeg går, kan dere ikke komme', det sier jeg nå også til dere.
1Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne selvsikre ros.
2Kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han kommer til syne, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.
2Hvis noen tror at han vet noe, kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.