1 Tessalonikerbrev 2:18
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, gang på gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere—jeg, Paulus, både én gang og to—men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere — jeg, Paulus, både én gang og to — men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere, ja, jeg Paulus, både en gang og to; men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en gang og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor ville vi ha kommet til dere, også jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss.
Derfor har vi ønsket å komme til dere - spesielt jeg, Paulus - én gang, om ikke flere ganger, men Satan har hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, ja, jeg Paulus, gang på gang, men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, spesielt jeg, Paulus, både én og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor hadde jeg, Paulus, ønsket å komme til dere gjentatte ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både én gang og to ganger, men Satan hindret oss.
For we wanted to come to you—indeed I, Paul, tried again and again—but Satan hindered us.
Derfor have vi villet komme til eder — nemlig jeg Paulus — een Gang, ja to Gange, men Satanas haver forhindret os.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
Derfor ville vi ha kommet til dere, jeg, Paulus, flere ganger; men Satan hindret oss.
Therefore we would have come to you, even I, Paul, time and again; but Satan hindered us.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
fordi vi ønsket å komme til dere – faktisk jeg, Paulus, både én og to ganger – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere (jeg, Paulus, flere ganger), men motstanderen hindret oss.
For vi ønsket å komme til dere, jeg Paulus en gang og igjen, men Satan hindret oss.
Av den grunn forsøkte vi å komme til dere, selv jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss i å komme.
And therfore we wolde have come vnto you I paul once and agayne: but Satan with stode vs.
Therfore wolde we haue come vnto you, (I Paul) two tymes, but Sathan withstode vs.
Therefore we would haue come vnto you (I Paul, at least once or twise) but Satan hindered vs.
And therfore we woulde haue come vnto you, (I Paul) once agayne: but Satan hyndered vs.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again-- but Satan hindered us.
wherefore we wished to come unto you, (I indeed Paul,) both once and again, and the Adversary did hinder us;
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
For which reason we made attempts to come to you, even I, Paul, once and again; but Satan kept us from coming.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again--but Satan hindered us.
For we wanted to come to you(I, Paul, in fact tried again and again) but Satan thwarted us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16forhindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst. Dermed fyller de alltid sine synder. Men vreden har nådd dem helt til endes.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
22Dette er også grunnen til at jeg ofte har blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå har jeg ikke lenger noen plass å arbeide på i disse områdene, og jeg har i mange år lengtet etter å komme til dere.
19For hva er vårt håp eller glede eller vår krone av stolthet? Er det ikke dere, foran vår Herre Jesus Kristus ved hans komme?
13Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har planlagt å komme til dere (men så langt har jeg blitt hindret), for å få noen frukt blant dere også, akkurat som blant de andre folkeslag.
11For at vi ikke skal bli overlistet av Satan, for vi er ikke uvitende om hans planer.
12Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg av Herren,
4For da vi var hos dere, fortalte vi dere på forhånd at vi skulle gjennomgå trengsler, slik som det også har skjedd, og dere vet det.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å få vite om dere fortsatt sto faste i troen, slik at ikke fristeren på noen måte hadde fristet dere og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
6Men nå har Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere til oss og fortalt oss gledelige nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
1For dere vet, brødre, at vår tilnærming til dere ikke var uten resultat.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi i vår Gud mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mye motstand.
15Med denne tilliten ønsket jeg først å komme til dere, for at dere kunne få en andre gang Guds nåde.
16Jeg ønsket å reise gjennom dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og bli sendt videre av dere til Judea.
1Vi ber dere, brødre, for vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling til ham,
2at dere ikke så snart skal bli forvirret i tankene eller bli skremt, verken ved en ånd, et ord eller et brev som sies å være fra oss, som om Herrens dag allerede er her.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
12Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg oppfordret ham mye til å komme til dere med brødrene, men det var på ingen måte hans vilje å komme nå. Han vil komme når han har anledning.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen.
8Så, av kjærlighet til dere, var vi glade for å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt så kjære for oss.
9For dere husker, brødre, vårt slit og strev; vi arbeidet natten og dagen for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
9Den lovløses komme er ved Satans kraft, med all slags kraft, tegn og under som er falske,
30Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
1Jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
7For å forhindre at jeg skal bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en satans engel, for å slå meg, så jeg ikke skal bli hovmodig.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
4Dette var på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
5Men vi ga ikke etter for dem, så mye som for en time, for at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.
12Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
6De dro gjennom Frygia og det galatiske område, fordi de ble hindret av Den Hellige Ånd i å forkynne ordet i Asia.
7Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden lot dem ikke.
7Dere løp godt; hvem hindret dere fra å adlyde sannheten?
10Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg vil ikke gjøre det med papir og blekk. Jeg håper i stedet å komme til dere og snakke ansikt til ansikt, så vår glede kan være fullkommen.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: 'La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.'
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted under mine lenker for evangeliet.
9Gjør ditt beste for å komme til meg snart,
10Natt og dag ber vi inderlig om å få se deres ansikt og fullføre det som mangler i deres tro.
3Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal bli til skamme i denne saken, slik at dere kan være forberedt, slik jeg har sagt.
4For om makedonerne skulle komme med meg og finne dere uforberedt, ville vi (for ikke å si dere) bli til skamme på grunn av vår tillit.
10alltid i mine bønner, og ber om at det kanskje nå endelig vil lykkes for meg ved Guds vilje å komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, slik at jeg kan dele med dere noen åndelige gaver for å styrke dere,
5For da vi kom til Makedonia, hadde vår kropp ingen hvile, men vi ble plaget i alle ting; utvendig kamper, innvendig frykt.
12Hvis andre får del i retten til dette fra dere, er det ikke desto mer vi? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten. Vi tåler alt for ikke å gi noen hindring for Kristi evangelium.
4Med mange formaninger ba de om å få være med i gaven og fellesskapet i tjenesten for de hellige.