Apostlenes gjerninger 12:5
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but the church fervently prayed to God for him.
Saa blev da Petrus bevogtet i Fængslet; men der skede af Menigheden ivrig Bøn til Gud for ham.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but constant prayer was made to God for him by the church.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Then was Peter kepte in preson. But prayer was made with out ceasynge of the congregacion vnto God for him.
And Peter was kepte in the preson But prayer was made without ceassinge of the congregacion, vnto God for him.
So Peter was kept in prison, but earnest prayer was made of ye Church vnto God for him.
And Peter was kept in pryson: But prayer was made without ceassyng of the Churche, vnto God for hym.
¶ Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
Peter, therefore, indeed, was kept in the prison, and fervent prayer was being made by the assembly unto God for him,
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
So Peter was kept in prison: but the church made strong prayer to God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
So Peter was kept in prison, but those in the church were earnestly praying to God for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og voktet fengselet.
7Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine. Og Peter gjorde det. Så sa engelen til ham: Ta på deg kappen din og følg meg.
10Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket forventet.
12Da han skjønte dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som blir kalt Markus, der mange var samlet og ba.
13Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å høre.
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
17Peter gjorde tegn til dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Han gikk deretter ut og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som kunne ha skjedd med Peter.
19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Cesarea og ble der.
3Da han så at det var til glede for jødene, fortsatte han med å arrestere også Peter. (Det var da dagene med usyret brød.)
4Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
18De grep apostlene og satte dem i fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
21Når de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å undervise. Da overpresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele eldsterådet i Israel og sendte bud til fengselet for å få apostlene brakt inn.
22Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
17Be stadig.
42De holdt urokkelige fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle fangene.
2Vær vedvarende i bønn, våk samtidig i den med takksigelse.
3Be også for oss, at Gud vil åpne en dør for vårt budskap, slik at vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg nå er lenket for.
12På denne tiden gikk Jesus en natt opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disiplen, som var kjent med øverstepresten, gikk ut og snakket med dørvakten, og tok Peter med inn.
15I de dagene reiste Peter seg opp blant brødrene (en gruppe mennesker, omtrent hundre og tjue, var samlet) og sa,
12Vær glade i håpet; vær tålmodige i trengselen; vær utholdende i bønnen.
4Men vi skal vie oss til bønnen og tjenesten med ordet.»
1På den tiden la kong Herodes hånd på noen av dem som hørte til kirken for å mishandle dem.
30Kornelius sa: 'For fire dager siden, mens jeg fastet inntil denne timen, ba jeg i mitt hus ved den niende time, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg.
31Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
40Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
25Da kom noen og fortalte: «De mennene dere satte i fengsel står i templet og underviser folket.»
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket. Alle var samlet i Salomos søylehall.
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnens time, den niende time på dagen.
25Brødre, be for oss.
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du har vendt om, så styrk dine brødre.
4Han stirret på ham og ble grepet av frykt og sa: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Gud.'
18Be alltid i Ånden med all bønn og påkallelse. Våk derfor med all utholdenhet og bønn for alle de hellige.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker.
3De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.
29Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
42Hver dag i templet og hjemme sluttet de ikke å undervise og forkynne Jesus som Kristus.
23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppa fulgte med ham.
55De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den, og Peter satte seg blant dem.