Apostlenes gjerninger 2:3
Tunger likesom av ild viste seg for dem, og de fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Tunger likesom av ild viste seg for dem, og de fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem delte tunger, likesom av ild, og de satte seg på hver av dem.
Da viste det seg for dem tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Tunger likesom av ild viste seg for dem, som delte seg, og de satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem deltunge som av ild, og det satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger som liksom av ild, og de satte seg på hvert enkelt av dem.
Og de så klovnete tunger som var som ild, og de kom til hvile på hver enkelt av dem.
De så noe som lignet tunger av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger som av ild, som skilte seg, og satte seg på hver enkelt av dem.
Tunger lik ild viste seg for dem og fordelte seg, så én satte seg på hver av dem.
Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Så så de tunger, som om de var delt, lik ild, som hvilte på hver og en av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Det viste seg for dem noe som lignet flammende tunger, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
They saw what seemed to be tongues of fire that separated and came to rest on each of them.
Og der saaes af dem adskilte Tunger som af Ild, og den satte sig paa Enhver af dem.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon eh of them.
Og det viste seg for dem tunger som var delt og som av ild, og det satte seg på hver av dem.
And there appeared to them divided tongues as of fire, and one sat upon each of them.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
Tunger som av ild viste seg og fordelte seg til dem, og en hvilte på hver av dem.
Tunger som så ut som ild viste seg for dem, og en satt på hver og en av dem.
Det viste seg for dem tunger som delte seg, liksom av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem.
Og de så tunger som flammer av ild, som satte seg på hver enkelt av dem.
And ther appered vnto them cloven tonges lyke as they had bene fyre and it sate vpon eache of them:
And there appeared vnto them clouen tunges, like as they had bene of fyre. And he sat vpon ech one of them,
And there appeared vnto them clouen tongues, like fire, and it sate vpon eche of them.
And there appeared vnto them clouen tongues, lyke as they had ben of fyre, and it sate vpon eche one of them.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
and there appeared to them divided tongues, as it were of fire; it sat also upon each one of them,
And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.
And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.
And they saw tongues, like flames of fire, coming to rest on every one of them.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
And tongues spreading out like a fire appeared to them and came to rest on each one of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale på forskjellige språk, ettersom Ånden gav dem å forkynne.
5Det bodde fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen i Jerusalem.
6Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
8Hvordan kan da vi høre hver på vårt eget morsmål, det stedet hvor vi er født?
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet på ett sted.
2Plutselig kom det en lyd fra himmelen, som en kraftig vind, og den fylte hele huset der de satt.
11både jøder og proselytter, kretensere og arabere, vi hører dem forkynne om Guds storverk på våre egne språk."
12De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"
13Men noen spottet dem og sa: "De har drukket seg fulle på søt vin."
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
45Alle de troende av jødisk herkomst som var kommet med Peter, ble forundret fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
47'Kan noen nekte vannet så disse ikke skulle bli døpt, som har fått Den Hellige Ånd slik som vi?'
15Mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, slik den også falt på oss i begynnelsen.
16Da husket jeg Herrens ord, hvordan han sa: 'Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.'
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
17De la hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
16Men dette er det som er talt gjennom profeten Joel:
17"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at jeg vil utøse av min Ånd over alle mennesker; deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal drømme drømmer.
16Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himlene åpnet seg for ham. Han så Guds Ånd komme ned som en due og komme over ham.
31Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32Hele mengden av de troende hadde ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det de eide for sitt eget, men hadde alt felles.
33Etter å ha blitt opphøyet ved Guds høyre hånd og mottatt løftet om Den hellige ånd fra Faderen, har han utøst dette som dere nå både ser og hører.
8Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.»
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.
10Mens de stirret opp mot himmelen mens han steg opp, se, da sto to menn i hvite klær hos dem,
32Johannes vitnet og sa: Jeg så Ånden komme ned som en due fra himmelen og bli over ham.
4Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, «hvorom,» sa han, «dere har hørt av meg;
5for Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.»
15Da de kom ned, bad de for dem, så de skulle få Den Hellige Ånd.
55De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den, og Peter satte seg blant dem.
43Frykt kom over alle sjelene, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
38Peter sa til dem: "Omvend dere, og la enhver av dere bli døpt på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den hellige ånds gave.
52Disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.
10Straks etter at han kom opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden dale ned over ham som en due.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og de snakket med ham.
2helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til de apostlene som han hadde utvalgt.
34Mens han talte, kom det en sky og dekket dem, og de var redde da de gikk inn i skyen.
19Jeg vil gjøre underfulle tegn oppe på himmelen og på jorden; blod og ild og røyksøyler.
22Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd.
2og sa til dem: 'Har dere mottatt Den Hellige Ånd da dere kom til tro?' De svarte: 'Nei, vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellig Ånd.'
4Og Elias og Moses viste seg for dem, og de samtalte med Jesus.
22og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og en stemme kom fra himmelen og sa: Du er min elskede Sønn; i deg har jeg velbehag.
8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!