Apostlenes gjerninger 20:12

NT, oversatt fra gresk Aug2024

De tok den unge mannen med seg levende, og ble svært trøstet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kor 1:4 : 4 Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud.
  • Ef 6:22 : 22 Jeg sender ham til dere for dette formål, for at dere skal vite hvordan det står til med oss, og at han kan trøste deres hjerter.
  • 1 Tess 3:2 : 2 Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere angående deres tro,
  • 1 Tess 4:18 : 18 Trøst da hverandre med disse ordene.
  • 1 Tess 5:11 : 11 Derfor, oppmuntre hverandre og bygg opp hverandre, slik dere allerede gjør.
  • 1 Tess 5:14 : 14 Vi formaner dere, brødre, advar de uordentlige, oppmuntre de motløse, støtt de svake, vær tålmodige med alle.
  • 2 Tess 2:16 : 16 Må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud vår Far, som elsket oss og i sin nåde ga oss evig trøst og et godt håp,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Han ble fulgt til Asia av Sopater fra Berøa; av Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika; av Gaius fra Derbe, og Timoteus; og fra Asia, Tykikus og Trofimus.

    5Disse drog i forveien og ventet på oss i Troas.

    6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager, og etter fem dager kom vi til dem i Troas, hvor vi ble i syv dager.

    7På den første dag i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, siden han skulle dra neste dag. Han fortsatte talen til midnatt.

    8Det var mange lamper i øvre salen hvor vi var samlet.

    9En ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet. Han ble dypt søvnig mens Paulus talte lenge, og i søvne falt han ned fra tredje etasje, og ble plukket opp død.

    10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa: 'Ikke vær bekymret, for hans liv er i ham.'

    11Etter at han hadde steget opp igjen, brøt brødet, og spiste. Han talte lenge med dem, helt til morgengry, og så drog han av sted.

  • 74%

    13Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle hente Paulus, for slik hadde han bestemt seg, da han selv ville gå til fots.

    14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham med, og vi kom til Mitylene.

    15Vi seilte derfra og kom dagen etter rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og vi ble værende ved Trogyllium; dagen etter kom vi til Milet.

  • 71%

    37Og de gråt alle mye og falt Paulus om halsen og kysset ham.

    38De var særlig bedrøvet over det ord han hadde sagt, at de aldri mer skulle se hans ansikt. Og de fulgte ham til skipet.

  • 36Da tok alle mot til seg og spiste litt de også.

  • 13Av den grunn ble vi trøstet. Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.

  • 70%

    19Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.

    20Men mens disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han sammen med Barnabas til Derbe.

    21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler, og deretter vendte de tilbake til lystra, Ikonium og Antiokia,

  • 11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • 69%

    20Verken sol eller stjerner viste seg i mange dager, og stormen herjet voldsomt. Til slutt mistet vi alt håp om å bli reddet.

    21Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.

    22Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet. Bare skipet vil gå tapt.

  • 69%

    14Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Og så kom vi til Roma.

    15Brødrene der hadde hørt om oss og kom for å møte oss så langt som til Appius' Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.

  • 69%

    1Etter at uroen hadde stilnet, kalte Paulus til seg disiplene, hilste dem, og drog videre til Makedonia.

    2Han reiste gjennom de områdene og talte mye oppmuntrende til dem, før han kom til Hellas.

  • 31Da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen.

  • 44og de andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På denne måten ble alle berget i land.

  • 68%

    24Han sa: 'Ikke vær redd, Paulus! Du må stå foran keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.'

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå nettopp som det er blitt sagt til meg.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

  • 68%

    17Paulus kalte en av hundrelederne til seg og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å rapportere til ham.»

    18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»

  • 40Etter å ha forlatt fengselet, gikk de til Lydia. Etter å ha møtt brødrene der og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 67%

    27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

    28De ble der en god tid sammen med disiplene.

  • 67%

    4Vi fant disiplene og ble der i syv dager. De sa til Paulus ved Åndens ledelse at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

    5Da vi hadde tilbrakt dagene der, dro vi av sted videre, og alle disiplene med koner og barn fulgte oss helt ut av byen. Vi knelte på stranden og ba.

    6Etter å ha tatt farvel gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sitt.

    7Vi seilte videre fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.

  • 18Trøst da hverandre med disse ordene.

  • 7Det var omkring tolv menn i alt.

  • 67%

    6Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.

    7Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøsten han ble trøstet med på grunn av dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres iver for meg, slik at jeg desto mer gledet meg.

  • 18Da de kom til ham, sa han til dem: 'Dere vet hvordan jeg levde blant dere hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia.'

  • 7Derfor, brødre, ble vi oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.

  • 1Da det var bestemt at vi skulle seile bort fra dem, satte vi seil og kom rett til Kos. Neste dag dro vi til Rhodos, og derfra til Patara.

  • 3Så, sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse og brakte stor glede til alle brødrene.

  • 1Etter at vi var blitt reddet, fant vi ut at øya het Malta.

  • 23og fant ikke hans kropp. De kom og sa at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.