Apostlenes gjerninger 16:40

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Etter å ha forlatt fengselet, gikk de til Lydia. Etter å ha møtt brødrene der og oppmuntret dem, dro de videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 16:14 : 14 En kvinne ved navn Lydia, som solgte purpur og var fra byen Thyatira og tilba Gud, hørte på oss. Herren åpnet hennes hjerte, så hun tok til seg det som Paulus sa.
  • 2 Kor 1:3-7 : 3 Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud. 4 Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud. 5 For liksom Kristi lidelser strømmer rikelig over oss, slik strømmer også vår trøst rikelig ved Kristus. 6 Men om vi er i trengsel, er det for deres trøst og frelse; om vi trøstes, er det for deres trøst og frelse, det virker seg ut i utholdenhet i de samme lidelser som vi også lider. 7 Og vårt håp for dere er fast, ettersom vi vet at likesom dere deler i lidelsene, slik deler dere også i trøsten.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er under press på alle mulige måter, men ikke trengt inn i hjørner; forvirret, men ikke fortvilet; 9 forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt. 10 Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, slik at Jesu liv også skal bli tydelig i vår kropp. 11 For vi som lever, overgis alltid til døden for Jesu skyld, slik at Jesu liv også kan bli tydelig i vårt dødelige kjød. 12 Så døden virker i oss, men livet i dere.
  • 2 Kor 4:16-18 : 16 Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, fornyes likevel vårt indre menneske dag for dag. 17 For vår letthet i trengsel, som varer et øyeblikk, virker for oss en evig rikdom av herlighet i overveldende mål. 18 Siden vi ikke ser på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er midlertidige, men de usynlige er evige.
  • 1 Tess 3:2-3 : 2 Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere angående deres tro, 3 så ingen av dere skulle vakle i disse trengselene. For dere vet selv at vi er bestemt for dette.
  • Apg 4:23 : 23 Etter å ha blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
  • Apg 12:12-17 : 12 Da han skjønte dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som blir kalt Markus, der mange var samlet og ba. 13 Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å høre. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten. 15 De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel. 16 Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg. 17 Peter gjorde tegn til dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Han gikk deretter ut og dro til et annet sted.
  • Apg 14:22 : 22 for å styrke disiplenes sjeler, oppmuntre dem til å fortsette i troen, og å minne dem om at vi må gjennom mange trengsler gå inn i Guds rike.
  • Apg 16:2 : 2 Han hadde et godt vitnesbyrd blant brødrene i Lystra og Ikonium.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    34Han førte dem opp til sitt hus, dekket et bord for dem, og han var overstrømmende glad fordi han med hele sitt hus hadde kommet til tro på Gud.

    35Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'

    36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt en beskjed om at dere skal løslates. Gå nå ut og dra bort i fred.'

    37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'

    38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.

    39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.

  • 78%

    12og derfra til Filippi, som er den første byen i Makedonia, en koloni. Vi ble værende i denne byen noen dager.

    13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten ved en elv, hvor vi trodde at folk pleide å be. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet der.

    14En kvinne ved navn Lydia, som solgte purpur og var fra byen Thyatira og tilba Gud, hørte på oss. Herren åpnet hennes hjerte, så hun tok til seg det som Paulus sa.

    15Da hun og hennes husstand var blitt døpt, bønnfalt hun oss og sa: 'Hvis dere mener at jeg er trofast mot Herren, så kom og bli i mitt hus.' Og hun fikk oss til å komme.

    16Da vi en dag var på vei til bønnen, møtte vi en jente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer mye inntekt ved å spå.

  • 33Etter en tid ble de sendt hjem med fred fra brødrene til apostlene.

  • 74%

    23Etter å ha slått dem mange ganger, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å vokte dem nøye.

    24Fangevokteren, som fikk denne ordren, kastet dem i det innerste rommet av fengselet og festet beina deres i stokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.

    26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle fangene.

    27Da fangevokteren våknet og så at fengselsdørene var åpne, trakk han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.

  • 73%

    9De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.

    10Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.

  • 10Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.

  • 73%

    29Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,

    30deretter førte han dem ut og sa: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'

    31De svarte: 'Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.'

    32Så talte de Herrens ord til ham og hele hans husstand.

  • 19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,

  • 19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.

  • 71%

    20Men mens disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han sammen med Barnabas til Derbe.

    21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler, og deretter vendte de tilbake til lystra, Ikonium og Antiokia,

  • 70%

    16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.

    17Peter gjorde tegn til dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Han gikk deretter ut og dro til et annet sted.

  • 70%

    6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.

    7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.

  • 70%

    22Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,

    23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»

  • 70%

    27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

    28De ble der en god tid sammen med disiplene.

  • 40Paulus valgte Silas og dro ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Guds nåde.

  • 6Etter å ha tatt farvel gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sitt.

  • 69%

    24De reiste gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

    25Da de hadde talt Guds ord i Perge, gikk de ned til Attalia.

  • 31Da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen.

  • 14Straks sendte brødrene Paulus av sted for å dra mot havet, mens Silas og Timoteus ble igjen der.

  • 1Etter at uroen hadde stilnet, kalte Paulus til seg disiplene, hilste dem, og drog videre til Makedonia.

  • 7¶ Så forlot han dem og gikk til huset til en mann ved navn Justus, som tilbad Gud, og hans hus lå rett ved siden av synagogen.

  • 8Så dro de gjennom Mysia og kom ned til Troas.

  • 15Brødrene der hadde hørt om oss og kom for å møte oss så langt som til Appius' Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.

  • 12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

  • 23Etter å ha blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppa fulgte med ham.

  • 10Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.