Apostlenes gjerninger 5:22
Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:
Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
Men da tjenestemennene kom og fant dem ikke i fengselet, kom de tilbake og fortalte,
Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,
Men da betjentene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og rapporterte tilbake,
Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet; de kom tilbake og rapporterte:
Men da tjenerne kom, fant de dem ikke i fengselet, vendte tilbake og fortalte.
Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,
Men da tjenestemennene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og fortalte,
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, dro de tilbake og rapporterte:
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
But when the officers arrived, they did not find them in the prison, so they returned and reported,
Men der Tjenerne kom derhen, fandt de dem ikke i Fængslet; men de kom tilbage og forkyndte det og sagde:
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned, and told,
Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og fortalte det,
But when the officers came and found them not in the prison, they returned and told,
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned, and told,
Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,
Men da betjentene kom, fant de dem ikke i fengselet, og de vendte tilbake og rapporterte,
Men de tjenestemennene som ble sendt, fant dem ikke i fengselet, så de vendte tilbake med rapport,
When the ministres came and founde them not in the preson they returned and tolde
The mynisters came and founde them not in the preson, came agayne, and tolde,
But when the officers came, & found them not in the prison, they returned and tolde it,
But when the officers came, & founde them not in the pryson, they returned, and tolde,
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned, and told,
But the officers who came didn't find them in the prison. They returned and reported,
and the officers having come, did not find them in the prison, and having turned back, they told,
But the officers that came found them not in the prison; and they returned, and told,
But the officers that came found them not in the prison; and they returned, and told,
But the men who were sent saw that they were not in the prison, and came back with the news,
But the officers who came didn't find them in the prison. They returned and reported,
But the officers who came for them did not find them in the prison, so they returned and reported,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De grep apostlene og satte dem i fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
20«Gå, still dere i templet og tal til folket alle disse livets ord.»
21Når de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å undervise. Da overpresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele eldsterådet i Israel og sendte bud til fengselet for å få apostlene brakt inn.
23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
24Da templvokteren og overprestene hørte dette, ble de forvirret og lurte på hva som kunne ha skjedd.
25Da kom noen og fortalte: «De mennene dere satte i fengsel står i templet og underviser folket.»
26Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
27Da de hadde brakt dem inn, stilte de dem foran Rådet. Overpresten spurte dem,
28«Vi har strengt forbudt dere å undervise i dette navnet. Likevel har dere fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe dette menneskets blod over oss.»
23Etter å ha blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
35Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt en beskjed om at dere skal løslates. Gå nå ut og dra bort i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
40Etter å ha forlatt fengselet, gikk de til Lydia. Etter å ha møtt brødrene der og oppmuntret dem, dro de videre.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
17Peter gjorde tegn til dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Han gikk deretter ut og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som kunne ha skjedd med Peter.
19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Cesarea og ble der.
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23Etter å ha slått dem mange ganger, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å vokte dem nøye.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte yppersteprestene om alt som hadde skjedd.
45Tjenerne kom derfor tilbake til yppersteprestene og fariseerne, som sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?
3De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.
5Neste dag samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem.
40De kalte inn apostlene, pisket dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn og sendte dem bort.
5Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
6Den natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og voktet fengselet.
7Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12De oppegget folket og de eldste samt de skriftlærde, og gikk til å angripe ham, grep ham og førte ham for Rådet.
1Mens de talte til folket, kom prestene, tempelvaktens kommandant og saddukeerne bort til dem
45Men da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og de samtalte med hverandre
33De reiste seg med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var med dem, samlet.
12De fant meg ikke diskutere med noen eller samle en folkemengde verken i tempelet, i synagogene eller i byen.
2Der fant de steinen rullet bort fra graven.
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
54¶ Så grep de ham, førte ham av sted og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.
18Så kalte de dem inn og befalte dem å ikke tale eller undervise i Jesu navn.
32Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
10Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
7De stilte dem i midten og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
6Da de ikke fant dem, drog de Jason og noen brødre foran byens ledere og skrek: «De som har vendt verden opp ned, har også kommet hit.»
9De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.
66¶ Da dagen kom, samlet folkets eldste, både overprestene og de skriftlærde, seg og førte ham inn for sitt råd.
42Hver dag i templet og hjemme sluttet de ikke å undervise og forkynne Jesus som Kristus.