Apostlenes gjerninger 17:9
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.
De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde mottatt et beløp fra Jason og de andre, slapp de dem.
Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.
Men da de hadde latt Jason og de andre stille kausjon, lot de dem gå.
Og da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Når de hadde tatt sikkerhet for Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
Men etter at de hadde fått en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
After receiving a pledge from Jason and the others, they released them.
Dog der de havde ladet Jason og de Andre stille Borgen, lode de dem løs.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
De tok en garanti fra Jason og de andre, og slapp dem så fri.
And when they had taken security from Jason and the others, they let them go.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
Da de hadde fått kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem fri.
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.
De krevde en sikkerhet fra Jason og de andre for å holde freden, og så lot dem gå.
And when they were sufficiently answered of Iason and of the other they let the goo.
And whan they had receaued a sufficient answere of Iason and of the other, they let them go.
Notwithstanding when they had receiued sufficient assurance of Iason and of the other, they let them goe.
And when they were sufficiently aunswered of Iason, and of the other, they let them go.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
and having taking security from Jason and the rest, they let them go.
And when they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
And when they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
And having made Jason and the others give an undertaking to keep the peace, they let them go.
When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
After the city officials had received bail from Jason and the others, they released them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få fremtredende kvinner.
5Men de vantro jødene ble sjalu og tok med seg noen onde menn fra markedsplassen, og skapte uro i byen. De angrep Jasons hus og prøvde å føre dem ut til folket.
6Da de ikke fant dem, drog de Jason og noen brødre foran byens ledere og skrek: «De som har vendt verden opp ned, har også kommet hit.»
7Jason har tatt imot dem, og de handler alle mot keiserens påbud, for de sier at det er en annen konge, Jesus.
8Dette gjorde folkemengden og lederne urolige når de hørte det.
10Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
35Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt en beskjed om at dere skal løslates. Gå nå ut og dra bort i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
40Etter å ha forlatt fengselet, gikk de til Lydia. Etter å ha møtt brødrene der og oppmuntret dem, dro de videre.
33Etter en tid ble de sendt hjem med fred fra brødrene til apostlene.
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23Etter å ha slått dem mange ganger, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å vokte dem nøye.
24Fangevokteren, som fikk denne ordren, kastet dem i det innerste rommet av fengselet og festet beina deres i stokken.
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også for å opphisse og skape uro blant folket.
14Straks sendte brødrene Paulus av sted for å dra mot havet, mens Silas og Timoteus ble igjen der.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen, og etter å ha mottatt et budskap til Silas og Timoteus om at de så snart som mulig skulle komme til ham, dro de av sted.
1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.
19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.
20De førte dem fram for dommerne og sa: 'Disse mennene forstyrrer byen vår. De er jøder
29For de hadde sett Trophimus, epheseren, sammen med ham i byen, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.
33Så gikk Paulus ut fra dem.
29Straks trakk de seg tilbake som ville undersøke ham. Høvedsmannen selv ble også redd da han forsto at han var en romersk borger, og at han hadde bundet ham.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
10Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
23Etter å ha blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
29Byen ble fylt med forvirring, og de styrtet alle som én inn i teatret og grep Gaius og Aristarkus, Paulus' reisefeller fra Makedonia.
30Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
22Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
40De kalte inn apostlene, pisket dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn og sendte dem bort.
16Da vi kom inn i Roma, overleverte offiseren fangene til sjefen for garnisonen, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Disse undersøkte meg og ville løslate meg fordi det ikke var noen grunn til å dømme meg til døden.
30Da brødrene fikk vite om dette, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
18Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Soldatene fulgte ordre og tok Paulus med seg om natten til Antipatris.
12¶ Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham for domstolen,
6De svarte slik som Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
7Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.
30deretter førte han dem ut og sa: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle fangene.