Apostlenes gjerninger 23:3
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, men bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, men bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal slås i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?
Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du hvitkalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?"
Da sa Paul til ham: "Gud skal slå deg, du hvite vegg! Du sitter her og dømmer meg etter loven, men befaler meg å bli slått når du selv bryter loven?"
Da sa Paulus til ham, Gud skal slå deg, du hvitkalkede mur: for sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter der og dømmer meg etter loven, men samtidig bryter du loven når du befaler at jeg skal slås.
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, og befaler å slå meg mot loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud vil slå deg, du hvitkalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, mens du bryter loven ved å befale at jeg skal slås?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du hvite vegg! For du har bestemt deg for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal straffes i strid med den?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalket vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, men bryter selv loven ved å la slå meg?»
Then Paul said to him, 'God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, yet in violation of the law you order me to be struck?'
Da sagde Paulus til ham: Gud skal slaae dig, du kalkede Væg! baade sidder du og dømmer mig efter Loven, og tillige overtræder du Loven, idet du befaler, at jeg skal slaaes.
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg. Du sitter for å dømme meg etter loven, men befaler meg å bli slått i strid med loven?
Then Paul said to him, God shall strike you, you whitewashed wall! For do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått mot loven?"
Da sa Paulus til ham: 'Gud skal slå deg, du kalkede vegg, for du sitter der for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at jeg skal bli slått!'
Paulus svarte da: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
Så sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalket vegg. Sitter du her for å dømme meg etter loven, og befaler du at jeg skal bli slått mot loven?
Then sayde Paul to him: God smyte the thou payntyd wall. Sittest thou and iudgest me after the lawe: and commaundest me to be smytten contrary to the lawe?
Then sayde Paul vnto him: God shal smyte the thou paynted wall. Syttest thou and iudgest me after the lawe, and commaundest me to be smytten cotrary to ye lawe?
Then sayd Paul to him, God will smite thee, thou whited wall: for thou sittest to iudge me according to the Lawe, and transgressing the Lawe, commaundest thou me to be smitten?
Then sayde Paul vnto him: God shall smite thee thou paynted wall: For, sittest thou & iudgest me after the lawe, & comaundest me to be smitten contrary to the lawe?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, [thou] whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then Paul said to him, "God will strike you, you whitewashed wall! Do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?"
then Paul said unto him, `God is about to smite thee, thou whitewashed wall, and thou -- thou dost sit judging me according to the law, and, violating law, dost order me to be smitten!'
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: and sittest thou to judge me according to the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: and sittest thou to judge me according to the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then Paul said to him, God will give blows to you, you whitewashed wall: are you here to be my judge by law, and by your orders am I given blows against the law?
Then Paul said to him, "God will strike you, you whitewashed wall! Do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?"
Then Paul said to him,“God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, and in violation of the law you order me to be struck?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
2Da befalte ypperstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham om å slå ham på munnen.
4De som sto rundt sa: «Håner du Guds yppersteprest?»
5Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. For det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om en leder blant ditt folk.’»
22Da han sa dette, slo en av vaktene som sto der, Jesus i ansiktet og sa: "Svarer du øverstepresten slik?"
23Jesus svarte: "Har jeg sagt noe galt, så vitne om det onde. Men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg da?"
8Paulus forsvarte seg og sa: "Jeg har verken forbrutt meg mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og dømmes der om disse tingene under min ledelse?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.
13og de anklaget ham og sa: «Denne mann overtaler folk til å tilbede Gud i strid med loven.»
9Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn om å tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg med frimodighet forsvare meg.
24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Og da de strakte ham ut for å piske ham, sa Paulus til offiseren som sto der: ‘Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?’
19disse burde være her for å anklage meg hvis de har noe imot meg.
20Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.
21Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»
15Nå, sammen med Rådet, skal dere melde til kommandanten at han skal føre Paulus ned til dere, som om dere hadde til hensikt å undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
21Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
22De hørte på ham til dette ord, og da løftet de sine stemmer og ropte: ‘Bort fra jorden med en slik som ham; for det er ikke rett at han skal leve.’
12Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet, så vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov.
7Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.
8Lysias befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du finne ut av alt vi anklager ham for.»
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg svarte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.'
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
15Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så får dere selv ta hånd om det. Jeg vil ikke være dommer over slike ting.»
37Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
9Saulus, som også kalles Paulus, ble fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
10og sa: «Du djevelens barn, full av all slags falskhet og ondskap, du fiende av all rettferdighet! Vil du aldri slutte å fordreie Herrens rette veier?
11Se nå, Herrens hånd er over deg. Du skal være blind og ikke se solen på en tid.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden.
27Men han som gjorde urett mot sin neste, skjøvet Moses bort og sa: 'Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?'
13Der reiste de falske vitner, som sa: «Denne mannen taler ustanselig mot dette hellige sted og mot loven.
14Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og han har til og med ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.»
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
14Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.'
11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
62Da reiste øverstepresten seg og spurte ham: «Har du ikke noe å si til det disse anklager deg for?»