Apostlenes gjerninger 23:5

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. For det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om en leder blant ditt folk.’»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Pet 2:10 : 10 Spesielt de som følger kjødet i uren lyst og forakter autoritet. Disse er frekke og selvsikre, de skjelver ikke av å spotte de herlige skapningene.
  • Jud 1:8-9 : 8 På samme måte forurenser også disse drømmere kjødet, forakter myndighet og spotter herligheter. 9 Men erkeengelen Mikael, da han i konflikt med djevelen stred om Moses' legeme, våget ikke å uttale en skammelig dom over ham, men sa: «Må Herren refse deg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»

    2Da befalte ypperstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham om å slå ham på munnen.

    3Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, men bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»

    4De som sto rundt sa: «Håner du Guds yppersteprest?»

  • 15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.

  • 6Da Paulus merket at det ene partiet var saddukeere og det andre fariseere, ropte han ut i Rådet: «Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet og oppstandelsen fra de døde jeg står for retten.»

  • 10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet.

  • 17Og nå, brødre, jeg vet at dere handlet i uvitenhet, likesom deres rådsherrer.

  • 2Overprestene og de fremste blant jødene la frem sine anklager mot Paulus og ba Festus om hjelp.

  • 8Paulus forsvarte seg og sa: "Jeg har verken forbrutt meg mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren."

  • 69%

    25Og da de strakte ham ut for å piske ham, sa Paulus til offiseren som sto der: ‘Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?’

    26Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’

    27Da kom høvedsmannen og sa til ham: ‘Si meg, er du en romersk borger?’ Han sa: ‘Ja.’

  • 17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.

  • 11Baktal ikke hverandre, brødre. Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, baktaler og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke lovens gjør, men en dommer.

  • 68%

    1Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen eldste og en taler ved navn Tertullus. De fremla sine anklager mot Paulus for landshøvdingen.

    2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus sin anklage og sa: «Vi nyter stor fred under ditt styre, og takket være din omsorg er mange forbedringer blitt gjort for dette folket.

  • 9Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»

  • 20Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.

  • 15Nå, sammen med Rådet, skal dere melde til kommandanten at han skal føre Paulus ned til dere, som om dere hadde til hensikt å undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»

  • 10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn om å tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg med frimodighet forsvare meg.

  • 21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.

  • 27Men han som gjorde urett mot sin neste, skjøvet Moses bort og sa: 'Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?'

  • 1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.

  • 35Deretter sa han til dem: «Israelitter, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.

  • 19Men da jødene satte seg imot, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, men ikke for å anklage mitt eget folk.

  • 49En av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: «Dere forstår ingenting.»

  • 1Ypperstepresten spurte da: 'Er det virkelig slik?'

  • 66%

    62Da reiste øverstepresten seg og spurte ham: «Har du ikke noe å si til det disse anklager deg for?»

    63Men Jesus var stille. Øverstepresten sa da til ham: «Jeg besverger deg ved den levende Gud, at du sier oss om du er Kristus, Guds Sønn.»

  • 3For de som styrer er ikke en trussel for gode gjerninger, men for onde. Vil du slippe å frykte myndigheten? Gjør det gode, så skal du få ros fra dem.

  • 27Da de hadde brakt dem inn, stilte de dem foran Rådet. Overpresten spurte dem,

  • 17Ær alle. Elsk brødrene. Frykt Gud. Ær kongen.

  • 30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 39Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en anerkjent by. Jeg ber deg, la meg få snakke til folket.»

  • 8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!

  • 36Siden dette er ubestridelig, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilt.

  • 65%

    29Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.

    30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»

  • 65%

    29Straks trakk de seg tilbake som ville undersøke ham. Høvedsmannen selv ble også redd da han forsto at han var en romersk borger, og at han hadde bundet ham.

    30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 37Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?

  • 26Kongen kjenner til disse saker, og derfor snakker jeg frimodig til ham. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er ukjent for ham, for dette har ikke skjedd i en krok.

  • 23Jesus svarte: "Har jeg sagt noe galt, så vitne om det onde. Men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg da?"

  • 22Kommandanten lot den unge mannen gå og påla ham strengt om ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.

  • 12Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.

  • 18Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.

  • 23Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.

  • 19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.