Apostlenes gjerninger 27:15

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Skipet ble tatt av stormen og kunne ikke holde opp mot vinden, så vi måtte gi opp og bli drevet av den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:27 : 27 Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, mistenkte sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
  • Jak 3:4 : 4 Se også på skipene; selv om de er så store og drives av sterke vinder, styres de av et veldig lite ror dit rormannen vil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:16-21
    6 vers
    84%

    16Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten.

    17Da de heiste den opp, brukte de tau til å surre rundt skipet for å holde det sammen. Av frykt for å drive opp på Syrtebanken, senket de seilene og lot seg drive.

    18Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord.

    20Verken sol eller stjerner viste seg i mange dager, og stormen herjet voldsomt. Til slutt mistet vi alt håp om å bli reddet.

    21Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.

  • Apg 27:4-14
    11 vers
    82%

    4Vi seilte videre derfra og seilte i le for Kypros, fordi vindene var imot oss.

    5Etter å ha krysset havet langs Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss med på det.

    7Vi seilte langsomt mange dager og med vanskelighet nådde vi Cnidus. På grunn av motvind fortsatte vi å seile i le for Kreta, ved Salmone.

    8Med stor vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter God Havn, nær byen Laséia.

    9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen allerede var farlig fordi fasten allerede var forbi, advarte Paulus dem,

    10og sa: «Menn, jeg forstår at denne reisen vil bringe skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»

    11Men offiseren trodde mer på kapteinen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var de fleste enige om å seile videre derfra, om mulig til Phoenix, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da en sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde fått det som de ønsket, så de lettet anker og seilte langs kysten av Kreta.

    14Men ikke lenge etter slo en kraftig storm ned på dem, med navnet Euraklydon.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    81%

    37Vi var totalt to hundre og syttiseks personer ombord på skipet.

    38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand hvor de håpet å kunne sette skipet på grunn, hvis det var mulig.

    40De kappet ankerne og lot dem drive i sjøen, samtidig som de løsnet tauene til styreårene. Deretter heiste de forseilet mot vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.

    42Soldatene planla å drepe fangene, så ingen av dem skulle svømme bort og flykte.

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å utføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i vannet og komme seg i land,

    44og de andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På denne måten ble alle berget i land.

  • Apg 27:26-32
    7 vers
    79%

    26Men vi må bli kastet på et eller annet land.

    27Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, mistenkte sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De målte dypet og fant at det var tjue favner. Litt senere målte de igjen og fant femten favner.

    29I frykt for at vi skulle drive mot steile klipper, kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene prøvde å stikke av fra skipet. De senket livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Så kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.

  • Matt 14:24
    74%

    24Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.

  • Mark 4:37
    74%

    37Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    74%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile bort fra dem, satte vi seil og kom rett til Kos. Neste dag dro vi til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk om bord og seilte av sted.

    3Vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre hånd, seilte deretter til Syria og gikk i land i Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.

  • Matt 14:32
    73%

    32Da de steg inn i båten, stilnet vinden.

  • Apg 28:1
    73%

    1Etter at vi var blitt reddet, fant vi ut at øya het Malta.

  • Joh 6:18
    72%

    18Sjøen ble opprørt fordi en sterk vind blåste.

  • Luk 8:23
    72%

    23Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.

  • Matt 8:24
    72%

    24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

  • Apg 28:13
    71%

    13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. En dag senere blåste det en sønnavind, og den andre dagen var vi i Puteoli.

  • Jak 3:4
    71%

    4Se også på skipene; selv om de er så store og drives av sterke vinder, styres de av et veldig lite ror dit rormannen vil.

  • Apg 21:14
    70%

    14Da han ikke lot seg overtale, roet vi oss og sa: «Herrens vilje skje.»