Jakobs brev 3:4

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Se også på skipene; selv om de er så store og drives av sterke vinder, styres de av et veldig lite ror dit rormannen vil.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 8:24 : 24 Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
  • Apg 27:14-38 : 14 Men ikke lenge etter slo en kraftig storm ned på dem, med navnet Euraklydon. 15 Skipet ble tatt av stormen og kunne ikke holde opp mot vinden, så vi måtte gi opp og bli drevet av den. 16 Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten. 17 Da de heiste den opp, brukte de tau til å surre rundt skipet for å holde det sammen. Av frykt for å drive opp på Syrtebanken, senket de seilene og lot seg drive. 18 Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord. 19 Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord. 20 Verken sol eller stjerner viste seg i mange dager, og stormen herjet voldsomt. Til slutt mistet vi alt håp om å bli reddet. 21 Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet. 22 Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet. Bare skipet vil gå tapt. 23 For i natt fikk jeg besøk av en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener. 24 Han sa: 'Ikke vær redd, Paulus! Du må stå foran keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.' 25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå nettopp som det er blitt sagt til meg. 26 Men vi må bli kastet på et eller annet land. 27 Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, mistenkte sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land. 28 De målte dypet og fant at det var tjue favner. Litt senere målte de igjen og fant femten favner. 29 I frykt for at vi skulle drive mot steile klipper, kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag. 30 Sjøfolkene prøvde å stikke av fra skipet. De senket livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen. 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.» 32 Så kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort. 33 Før daggry ba Paulus alle om å spise. Han sa: «I dag er det fjortende dagen dere har holdt ut i uvisse og avholdenhet uten å spise noe. 34 Så jeg oppfordrer dere til å spise noe. Det vil hjelpe dere å overleve, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.» 35 Etter at han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud foran dem alle, brøt det og begynte å spise. 36 Da tok alle mot til seg og spiste litt de også. 37 Vi var totalt to hundre og syttiseks personer ombord på skipet. 38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jak 3:2-3
    2 vers
    81%

    2For vi snubler alle mange ganger. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til å kontrollere hele kroppen.

    3Se, vi legger bidd i hester munner for å få dem til å lystre oss, og vi styrer hele kroppen deres.

  • Jak 3:5-7
    3 vers
    77%

    5På samme måte er tungen en liten lem, men den kan skryte av store ting. Se hvor liten ild kan sette en stor skog i brann!

    6Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Tungen er plassert blant våre lemmer; den besmitter hele kroppen, og setter livets hjul i brann, og den er selv satt i brann av helvete.

    7For alle slags dyr, fugler, krypdyr og sjødyr kan temmes og har blitt temmet av menneskeheten.

  • 71%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand hvor de håpet å kunne sette skipet på grunn, hvis det var mulig.

    40De kappet ankerne og lot dem drive i sjøen, samtidig som de løsnet tauene til styreårene. Deretter heiste de forseilet mot vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.

  • 71%

    13Da en sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde fått det som de ønsket, så de lettet anker og seilte langs kysten av Kreta.

    14Men ikke lenge etter slo en kraftig storm ned på dem, med navnet Euraklydon.

    15Skipet ble tatt av stormen og kunne ikke holde opp mot vinden, så vi måtte gi opp og bli drevet av den.

  • 70%

    36De lot folkemengden være og tok ham med i båten, slik han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.

    38Men han var akterut i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 69%

    17Da de heiste den opp, brukte de tau til å surre rundt skipet for å holde det sammen. Av frykt for å drive opp på Syrtebanken, senket de seilene og lot seg drive.

    18Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord.

  • 24Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.

  • 24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

  • 30Sjøfolkene prøvde å stikke av fra skipet. De senket livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.

  • 27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?

  • 7Vi seilte langsomt mange dager og med vanskelighet nådde vi Cnidus. På grunn av motvind fortsatte vi å seile i le for Kreta, ved Salmone.

  • 23Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.

  • 32Da de steg inn i båten, stilnet vinden.