Apostlenes gjerninger 7:5
Han ga ham ingen arv der, ikke engang et sted å sette sin fot. Men han lovet at han og hans etterkommere skulle få landet til eiendom, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Han ga ham ingen arv der, ikke engang et sted å sette sin fot. Men han lovet at han og hans etterkommere skulle få landet til eiendom, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
Han ga ham ingen arv her, ikke så mye som en fotbredde. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, både ham og hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Han ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd. Men han lovte å gi det til eiendom for ham og for hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Og han ga ham ingen arv i det, ikke engang så mye som å sette foten på; men han lovet å gi det til ham til besittelse og til hans etterkommere etter ham, da han enda ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ikke noen arv i det, ikke så mye som et fotavtrykk; men han lovte ham å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, selv om han ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ingen eiendom der, ikke engang så mye som å sette sin fot på; likevel lovet han at han ville gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, da han ennå ikke hadde noen sønn.
Gud ga ham ingen eiendom der, ikke en gang nok til å sette foten på, men lovet å gi det til hans etterkommere, selv om han ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang nok til å sette hans fot på: Likevel lovte Han at Han ville gi det til ham som eiendom og til hans ætt etter ham, da han ennå ikke hadde barn.
Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotbredde av jord. Men han lovet å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Men han ga ham ingen arv i det, ikke en gang nok til å sette foten på: likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans ætt etter ham, selv om han ennå ikke hadde noe barn.
Han ga ham imidlertid ingen arv der, ikke engang et sted å sette foten – likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere, selv da han ennå ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Men Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd, men lovte å gi det til ham til eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han da ikke hadde noe barn.
But God gave him no inheritance here, not even enough ground to set his foot on. He promised that he would give it to him as a possession and to his descendants after him, even though at that time Abraham had no child.
Og han gav ham Intet deraf til Eie, end ikke en Fodbred; og (dog) lovede han ham at give ham det til Besiddelse, og hans Afkom efter ham, enddog han intet Barn havde.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Men han ga ham ingen arv der, ikke engang nok til å sette sin fot på. Likevel lovte han å gi det til ham som en eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han da ikke hadde noe barn.
And He gave him no inheritance in it, not even enough to set his foot on; yet he promised that He would give it to him for a possession, and to his descendants after him, when as yet he had no child.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn.
Og Gud lot ham ikke få noen arv der, ikke engang en fotbredde, men lovet å gi det til ham som en eiendom, og til hans etterkommere – selv om han var barnløs på den tiden.
Men han ga ham ikke noe arv der, ikke så mye som en fot å stå på. Han lovet å gi ham det til eie, og til hans etterkommere, enda han ikke hadde barn.
Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang fotfeste; men lovte å gi det til ham og hans etterkommere, selv om han ikke hadde noe barn på den tiden.
and he gave him none inheritaunce in it no not the bredeth of a fote: but promised yt he wolde geve it to him to possesse and to his seed after him when as yet he had no chylde.
and gaue him no enheritauce therin, no not ye bredth of a fote: and promysed him, that he wolde geue it him to possesse, and to his sede after him, whan as yet he had no childe.
And hee gaue him none inheritance in it, no, not the bredth of a foote: yet he promised that he would giue it to him for a possession, and to his seede after him, when as yet hee had no childe.
And he gaue hym none inheritaunce in it, no not the breadth of a foote: and promised that he woulde geue it to hym to possesse, and to his seede after hym, when as yet he had no chylde.
And he gave him none inheritance in it, no, not [so much as] to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
and He gave him no inheritance in it, not even a footstep, and did promise to give it to him for a possession, and to his seed after him -- he having no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when `as yet' he had no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
And God gave him no heritage in it, not even enough to put his foot on: but he gave him an undertaking that he would give it to him and to his children after him, though he had no child at that time.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
He did not give any of it to him for an inheritance, not even a foot of ground, yet God promised to give it to him as his possession, and to his descendants after him, even though Abraham as yet had no child.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og han svarte: 'Brødre og fedre, hør! Gud av herlighet åpenbarte seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Karan.'
3og sa til ham: Gå ut av ditt land og bort fra din slekt, og kom til det landet som jeg skal vise deg.'
4Da dro han ut fra Kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Etter farens død førte Gud ham til dette landet hvor dere nå bor.
6Gud talte slik: 'Dine etterkommere skal være fremmede i et fremmed land hvor de vil bli undertrykt og mishandlet i fire hundre år.'
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
9Ved tro bodde han som en innflytter i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte;
6Men den som ikke tilhører deres slektsregister, tok en tidel fra Abraham, og velsignet ham som hadde løftene.
18For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, var ikke gitt Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
17Etter hvert som tiden nærmet seg for at Guds løfte til Abraham skulle oppfylles, vokste vårt folk og ble mange i Egypt.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt bli kalt.
13For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
10For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
19Han utryddet sju folkeslag i Kanaan og lot dem få deres land som arv.
18han som det var sagt til: Gjennom Isak skal din slekt nevnes.
16Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: 'og til dine ætter', som om det handlet om mange, men: 'og til din ætt', som er Kristus.
45Våre fedre overtok det og førte det inn med Josva da de inntok landet fra de folkeslag som Gud drev ut for våre fedres ansikt. Slik var det inntil Davids dager.