Hebreerbrevet 11:10
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på en by som har grunnvoller, hvis byggemester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For he was waiting for the city that has foundations, whose architect and builder is God.
thi han forventede den Stad, som haver Grundvold, hvis Bygmester og Forarbeider er Gud.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For he looked for a city which has foundations, whose builder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud selv som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
for he loked for a cite which hath a foundacion, whose buylder and maker is God.
For he looked for a citie hauing a foundation, whose builder and maker is God.
For he loked for a citie hauyng a foundation, whose buylder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker [is] God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
for he was looking for the city having the foundations, whose artificer and constructor `is' God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking for the strong town, whose builder and maker is God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking forward to the city with firm foundations, whose architect and builder is God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Tro er en tillit til det man håper på, et bevis på ting en ikke ser.
2For ved den fikk de eldste en god attest.
3Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord, så det synlige ble til av det usynlige.
4Ved tro brakte Abel et bedre offer til Gud enn Kain, og ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud selv vitnet om hans gaver. Og ved den taler han enda, selv om han er død.
5Ved tro ble Enok tatt bort for at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud tok ham bort. For før han ble tatt bort, hadde han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han belønner dem som søker ham.
7Ved tro bygde Noah, advarselen tro til ting som ennå ikke var sett, i frykt en ark til frelse for sin husstand; og ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er etter troen.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
9Ved tro bodde han som en innflytter i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte;
13Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som var lovet, men de så og hilste det langt borte og bekjente at de var fremmede og utvandrere på jorden.
14For de som sier slikt, viser tydelig at de søker et fedreland.
15Hvis de hadde tenkt på det landet de hadde kommet fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
16Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud; for han har gjort en by klar for dem.
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak; og han som hadde fått løftene ofret sin enbårne sønn,
18han som det var sagt til: Gjennom Isak skal din slekt nevnes.
19For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer selv om hun var forbi sin beste alder, siden hun anså ham trofast som hadde gitt løftet.
14For her har vi ingen varig by, men vi søker den som skal komme.
25heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.
26Han anså Kristi vanskjebne for større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til belønningen.
27Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
28Ved tro innstiftet han påskehøytiden og påstrykningen av blod, for at ødeleggeren ikke skulle røre deres førstefødte.
38(Verden var ikke verdig dem;) de vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens grotter.
39Og alle disse, fordi de fikk en god attest ved troen, mottok ikke løftet;
40siden Gud hadde forutsett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
2Han var trofast mot den som gjorde ham til apostel, slik også Moses var trofast i hele Guds hus.
3For han er funnet verdig til større ære enn Moses, akkurat som den som bygger et hus har større ære enn selve huset.
4For hvert hus er bygget av noen; men den som har bygget alt, er Gud.
17(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
18Han trodde mot håpet, på håpet, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: Så skal din ætt bli.
19Og uten å svekke seg i troen, så han ikke på sitt eget legeme, som allerede var uten kraft – han var omkring hundre år gammel – eller på Saras morslivs død.
20Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
21Og han var overbevist om at det som Gud har lovet, det er han også i stand til å gjøre.
15Og slik fikk han løftet etter å ha ventet tålmodig.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet er trofast.
13For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
10For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
36For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta løftet.
37For ennå er det bare en liten stund, og han som kommer, skal komme og ikke drøye.
2mens vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, som for den glede som var satt foran ham, utholdt korset og foraktet skammen, og har satt seg ved Guds høyre trone.
1For vi vet at om vårt jordiske telt, vår kropp, brytes ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er laget med hender, evig i himmelen.
17På samme måte ønsket Gud, da Han ville vise løftets arvinger hvor urokkelig Hans hensikt er, å stadfeste det med en ed.
18Disse to uforanderlige tingene, der det er umulig for Gud å lyve, gir oss en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håpet som ligger foran oss.
19Dette håpet vi har som et anker for sjelen, både sikkert og urokkelig, og som går inn bak forhenget,
30Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde blitt omringet i syv dager.
46David fant nåde for Gud og ba om å finne en bolig for Jakobs Gud.
6Men den som ikke tilhører deres slektsregister, tok en tidel fra Abraham, og velsignet ham som hadde løftene.