Romerbrevet 4:17
(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) for hans ansikt, han som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er, som om det var.
(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) foran ham som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller de ting som ikke er, som om de allerede var.
Som det står skrevet: Jeg har satt deg til far for mange folk — for Gud, som han trodde, som gjør de døde levende og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(som det er skrevet, Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag,) foran ham som han trodde på, Gud, som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er som om de var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») For Guds ansikt, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») I nærvær av ham som han trodde på, nemlig Gud, som gjør de døde levende og kaller det som ikke er som om det var.
som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: «Jeg har satt deg som far til mange folkeslag», for Gud, han som Abraham trodde, som gjør de døde levende og kaller de ting som ikke er, som om de var.
As it is written: 'I have made you a father of many nations.' He is our father in the sight of God, in whom he believed—the God who gives life to the dead and calls things that are not as though they were.
— som skrevet er: Jeg haver sat dig til mange Folks Fader — for Gud, paa hvem han troede, som levendegjør de Døde, og kalder de Ting, der ikke ere, som om de vare.
(As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til mange folkeslags far, i Herrens nærvær som han trodde på, den Gud som gir liv til de døde og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
As it is written, I have made you a father of many nations, before him whom he believed, even God, who gives life to the dead, and calls those things which do not exist as though they did.
As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: "Jeg har satt deg til en far for mange folkeslag." Dette for Gud, som han trodde, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
Han er vår alles far (slik som det står skrevet: 'En far til mange folkeslag har jeg satt deg') for Guds åsyn, som han trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var!
(som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til mange folkeslags far») for Ham han trodde på, Gud, som gir de døde liv og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
As it is wrytten: I have made the a father to many nacions even before god whom thou hast beleved which quyckeneth the deed and called those thinges which be not as though they were.
As it is wrytten: I haue made the a father of many Heythe before God, whom thou hast beleued: which quyckeneth the deed, and calleth it which is not, that it maye be.
(As it is written, I haue made thee a father of many nations) euen before God whom he beleeued, who quickeneth the dead, and calleth those thinges which be not, as though they were.
(As it is written, that I haue made thee a father of many nations) before God, whom he beleued, which restoreth the dead vnto life, and calleth those thynges whiche be not, as though they were.
¶ (As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, [even] God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
who is father of us all (according as it hath been written -- `A father of many nations I have set thee,') before Him whom he did believe -- God, who is quickening the dead, and is calling the things that be not as being.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, `even' God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, [even] God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(As it is said in the holy Writings, I have made you a father of a number of nations) before him in whom he had faith, that is, God, who gives life to the dead, and to whom the things which are not are as if they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
(as it is written,“I have made you the father of many nations”). He is our father in the presence of God whom he believed– the God who makes the dead alive and summons the things that do not yet exist as though they already do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han trodde mot håpet, på håpet, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: Så skal din ætt bli.
19Og uten å svekke seg i troen, så han ikke på sitt eget legeme, som allerede var uten kraft – han var omkring hundre år gammel – eller på Saras morslivs død.
20Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
21Og han var overbevist om at det som Gud har lovet, det er han også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble tilregnet ham,
24men også for vår skyld, fordi det skal bli tilregnet oss som tror på ham som oppvakte Jesus vår Herre fra de døde,
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak; og han som hadde fått løftene ofret sin enbårne sønn,
18han som det var sagt til: Gjennom Isak skal din slekt nevnes.
19For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.
9Er denne velsignelse da bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abraham ble troen regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble det da tilregnet? Mens han var omskåret eller uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han mottok tegnet av omskjærelse som et segl på den rettferdighet av troen han hadde mens han var uomskåret, for at han skulle være far til alle de som tror, selv om de er uomskårne, for at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og far for de omskårne, for de som ikke bare er omskårne, men som også følger i sporene etter den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, var ikke gitt Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
1Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Dere må forstå at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Skriften, som så på forhånd at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte på forhånd evangeliet til Abraham: 'I deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Så de som er av tro, blir velsignet med den troende Abraham.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer selv om hun var forbi sin beste alder, siden hun anså ham trofast som hadde gitt løftet.
12Derfor ble det, også av en, og det en som var utlevd, født så mange som himmelens stjerner i mengde og som den utellelige sanden ved havets bredd.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt bli kalt.
8Det vil si, de som er kjødelige barn, er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som ætt.
9For løftets ord er dette: Ved denne tid skal jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
10Ikke bare dette, men også Rebekka unnfanget ved én, vår far Isak.
11(For før de var født og hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast,
5Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
6Slik også David sier om den velsignelse som kommer over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
23Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
9Ved tro bodde han som en innflytter i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte;
9og ikke tro at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer; for de ensliges barn er flere enn hennes som har en mann.
28Og vi, søsken, er barn av løftet, slik som Isak var.
3Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord, så det synlige ble til av det usynlige.
37Moses viste at de døde blir oppreist da han ved tornebusken kaller Herren 'Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’