Romerbrevet 4:1
Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?
Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?
Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
Hva skal vi da si om det vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har funnet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfar, hva oppnådde han etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge det kjødelige?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, når det gjelder hans liv i det legemlige?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har oppnådd?
What then shall we say about Abraham, our ancestor according to the flesh?
Hvad skulle vi da sige, at vor Fader Abraham haver opnaaet efter Kjødet?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår forfar etter kjødet, har oppnådd?
What shall we say then that Abraham our father has found according to the flesh?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What shall we saye then that Abraham oure father as pertayninge to ye flesshe dyd finde?
What shal we saye the, that Abraha or father as pertayninge to ye flesh dyd fynde?
What shal we say then, that Abraham our father hath found concerning the flesh?
What shall we saye then that Abraham our father, as parteynyng to the flesshe, dyd fynde?
¶ What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
What, then, shall we say Abraham our father, to have found, according to flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What, then, may we say that Abraham, our father after the flesh, has got?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
The Illustration of Justification What then shall we say that Abraham, our ancestor according to the flesh, has discovered regarding this matter?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Men for den som arbeider, regnes ikke lønnen som nåde, men som noe skyldig.
5Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
6Slik også David sier om den velsignelse som kommer over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
9Er denne velsignelse da bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abraham ble troen regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble det da tilregnet? Mens han var omskåret eller uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han mottok tegnet av omskjærelse som et segl på den rettferdighet av troen han hadde mens han var uomskåret, for at han skulle være far til alle de som tror, selv om de er uomskårne, for at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og far for de omskårne, for de som ikke bare er omskårne, men som også følger i sporene etter den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, var ikke gitt Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
17(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
18Han trodde mot håpet, på håpet, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: Så skal din ætt bli.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Dere må forstå at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Skriften, som så på forhånd at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte på forhånd evangeliet til Abraham: 'I deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Så de som er av tro, blir velsignet med den troende Abraham.
22Det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen.
23Men han som ble født av slavekvinnen, ble født etter kjødet, mens han som ble født av den frie kvinnen, ble født ved løftet.
28Og vi, søsken, er barn av løftet, slik som Isak var.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
39De svarte og sa til ham: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak; og han som hadde fått løftene ofret sin enbårne sønn,
18han som det var sagt til: Gjennom Isak skal din slekt nevnes.
5Dem tilhører fedrene, og fra dem, etter kjødet, er Kristus, som er over alle, Gud velsignet i evighet. Amen.
10Ikke bare dette, men også Rebekka unnfanget ved én, vår far Isak.
14for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi kunne få Åndens løfte ved tro.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv med et menneskelig testamente, når det er stadfestet, kan ingen oppheve det eller legge noe til det.
1Boken om Jesu Kristi slektsregister, sønn av David, sønn av Abraham.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn.
1Hva er da fordelen av å være jøde? Eller hva er nytten av omskjærelsen?
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
9og ikke tro at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
18For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
8Bær derfor frukt som er verdig omvendelsen, og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far’; for jeg sier dere at Gud kan oppreise barn til Abraham av disse steinene.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli enda større?
31Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?
73den ed han sverget vår far Abraham, om å gi oss
16Men da vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, så har også vi trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort.
2Og han svarte: 'Brødre og fedre, hør! Gud av herlighet åpenbarte seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Karan.'
28For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
24men også for vår skyld, fordi det skal bli tilregnet oss som tror på ham som oppvakte Jesus vår Herre fra de døde,
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
6Men den som ikke tilhører deres slektsregister, tok en tidel fra Abraham, og velsignet ham som hadde løftene.
8Det vil si, de som er kjødelige barn, er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som ætt.