Romerbrevet 4:2
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about—but not before God.
Thi dersom Abraham blev retfærdiggjort ved Gjerninger, haver han Ros, men ikke for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has reason to boast; but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
This we saye: Yf Abraham were made righteous thorow workes, then hath he wherin to reioyse, but not before God.
For if Abraham were iustified by workes, he hath wherein to reioyce, but not with God.
For if Abraham were iustified by workes, the hath he wherein to boaste, but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath [whereof] to glory; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
for if Abraham by works was declared righteous, he hath to boast -- but not before god;
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham got righteousness by works, he has reason for pride; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
For if Abraham was declared righteous by works, he has something to boast about– but not before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Men for den som arbeider, regnes ikke lønnen som nåde, men som noe skyldig.
5Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
6Slik også David sier om den velsignelse som kommer over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
1Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
20Men vil du vite, du tomme menneske, at tro uten gjerninger er død?
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og av gjerningene ble troen gjort fullkommen.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser da at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger, og ikke bare av tro.
25På samme måte ble ikke også Rahab, skjøgen, rettferdiggjort ved gjerninger da hun tok imot utsendingene og sendte dem en annen vei?
5Han som gir dere Ånden og gjør mektige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger, eller ved å høre med tro?
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Dere må forstå at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Skriften, som så på forhånd at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte på forhånd evangeliet til Abraham: 'I deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Så de som er av tro, blir velsignet med den troende Abraham.
9Er denne velsignelse da bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abraham ble troen regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble det da tilregnet? Mens han var omskåret eller uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han mottok tegnet av omskjærelse som et segl på den rettferdighet av troen han hadde mens han var uomskåret, for at han skulle være far til alle de som tror, selv om de er uomskårne, for at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og far for de omskårne, for de som ikke bare er omskårne, men som også følger i sporene etter den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, var ikke gitt Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
14For hvis de som er av loven er arvinger, da er troen gjort verdiløs og løftet til intet.
15For loven virker vrede, men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
17(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
20Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
21Og han var overbevist om at det som Gud har lovet, det er han også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble tilregnet ham,
24men også for vår skyld, fordi det skal bli tilregnet oss som tror på ham som oppvakte Jesus vår Herre fra de døde,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
26For å vise sin rettferdighet nå i den tid som er, så han selv er rettferdig og rettferdiggjør den som har troen på Jesus.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Av gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
16Men da vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, så har også vi trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv finnes å være syndere, er da Kristus en tjener for synd? Nei, aldri.
11At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: 'Den rettferdige skal leve av tro.'
6Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
20Derfor kan intet menneske bli rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
18For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
13(For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
29for at intet kjød skulle rose seg for Gud.
31for at, som skrevet står: 'Den som roser seg, han rose seg i Herren.'
21Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne rettferdigheten virkelig være ved loven.
1Da vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: 'Den rettferdige skal leve ved tro.'
9Og bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet som kommer fra loven, men den som kommer gjennom troen på Kristus, rettferdigheten som er fra Gud ved tro.
4La hver enkelt prøve sitt eget arbeid, og da vil han ha grunn til å rose seg bare overfor seg selv, ikke i sammenligning med andre.