Romerbrevet 4:20
Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro, men var sterk i tro, og ga ære til Gud.
Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
Han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i tro, og ga ære til Gud;
I forhold til Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble styrket i troen og gav Gud ære.
Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;
Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
He did not waver in unbelief concerning the promise of God, but he was strengthened in faith, giving glory to God,
men han tvivlede ikke med Vantro paa Guds Forjættelse, men blev styrket i Troen og gav Gud Ære,
He staggered not at the pmise of God thugh unbelief; but was stng in faith, giving glory to God;
Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
He did not waver at the promise of God through unbelief, but was strong in faith, giving glory to God.
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
He stackered not at the promes of God thorow vnbelefe: but was made stronge in the fayth and gave honour to God
For he douted not in the promes of God thorow vnbeleue, but was stroge in faith, and gaue God the prayse:
Neither did he doubt of the promise of God through vnbeliefe, but was strengthened in the faith, and gaue glorie to God,
He stackered not at the promise of God through vnbeliefe: but was strong in fayth, geuyng glorie to God:
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
Still, he did not give up faith in the undertaking of God, but was made strong by faith, giving glory to God,
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
He did not waver in unbelief about the promise of God but was strengthened in faith, giving glory to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
17(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
18Han trodde mot håpet, på håpet, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: Så skal din ætt bli.
19Og uten å svekke seg i troen, så han ikke på sitt eget legeme, som allerede var uten kraft – han var omkring hundre år gammel – eller på Saras morslivs død.
21Og han var overbevist om at det som Gud har lovet, det er han også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble tilregnet ham,
24men også for vår skyld, fordi det skal bli tilregnet oss som tror på ham som oppvakte Jesus vår Herre fra de døde,
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
9Ved tro bodde han som en innflytter i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte;
10for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer selv om hun var forbi sin beste alder, siden hun anså ham trofast som hadde gitt løftet.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Men for den som arbeider, regnes ikke lønnen som nåde, men som noe skyldig.
5Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
6Slik også David sier om den velsignelse som kommer over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak; og han som hadde fått løftene ofret sin enbårne sønn,
18han som det var sagt til: Gjennom Isak skal din slekt nevnes.
19For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.
9Er denne velsignelse da bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abraham ble troen regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble det da tilregnet? Mens han var omskåret eller uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han mottok tegnet av omskjærelse som et segl på den rettferdighet av troen han hadde mens han var uomskåret, for at han skulle være far til alle de som tror, selv om de er uomskårne, for at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og far for de omskårne, for de som ikke bare er omskårne, men som også følger i sporene etter den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, var ikke gitt Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet er trofast.
39Og alle disse, fordi de fikk en god attest ved troen, mottok ikke løftet;
15Og slik fikk han løftet etter å ha ventet tålmodig.
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?
12slik at dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
1Tro er en tillit til det man håper på, et bevis på ting en ikke ser.
2For ved den fikk de eldste en god attest.
3Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord, så det synlige ble til av det usynlige.
21Dere som ved Ham tror på Gud, som oppreiste Ham fra de døde, og gav Ham herligheten, så deres tro og håp er til Gud.
17På samme måte ønsket Gud, da Han ville vise løftets arvinger hvor urokkelig Hans hensikt er, å stadfeste det med en ed.
18Disse to uforanderlige tingene, der det er umulig for Gud å lyve, gir oss en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håpet som ligger foran oss.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og av gjerningene ble troen gjort fullkommen.
23Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.' Og han ble kalt Guds venn.
36For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta løftet.
20For alle Guds løfter, så mange som de er, i Ham finner de sitt ja. Derfor sier vi også ved Ham vårt Amen til Guds ære.
5Ved tro ble Enok tatt bort for at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud tok ham bort. For før han ble tatt bort, hadde han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han belønner dem som søker ham.
2Ved ham har vi også fått adgang ved tro til denne nåde som vi står i, og vi roser oss i håpet om Guds herlighet.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: 'Den rettferdige skal leve ved tro.'
13Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som var lovet, men de så og hilste det langt borte og bekjente at de var fremmede og utvandrere på jorden.
9Så de som er av tro, blir velsignet med den troende Abraham.