Hebreerbrevet 5:8
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Enda han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet for det han led.
lærte lydighet gjennom det han led, selv om han var Sønn;
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av det han led;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var en sønn, lærte han lydighet gjennom de lidelsene han utstod.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Although He was a Son, He learned obedience through what He suffered.
lærte, omendskjøndt han var Søn, dog Lydighed af det, han led;
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av de ting han led.
Though He was a Son, yet He learned obedience through the things which He suffered;
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led,
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet ved det han led.
Og selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
And though he were Goddes sonne yet learned he obediece by tho thynges which he suffered
And though he was Gods sonne, yet lerned he obedience, by those thinges which he suffred.
And though he were ye Sonne, yet learned he obedience, by the things which he suffered.
Though he were the sonne, yet learned he obediece, by these thinges which he suffred:
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered.
through being a Son, did learn by the things which he suffered -- the obedience,
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered;
And though he was a Son, through the pain which he underwent, the knowledge came to him of what it was to be under God's orders;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered.
Although he was a son, he learned obedience through the things he suffered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7I sine kjødelige dager, med sterke rop og tårer, bar han frem bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin fromhet.
8Alt la du under hans føtter. For ved å underlegge ham alt, har han ikke etterlatt noe som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
9Men vi ser Jesus, som ble gjort en liten stund ringere enn englene på grunn av lidelsen ved døden, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10For det var passende for ham, for hvem alle ting er, og ved hvem alle ting er, å føre mange sønner til herlighet, å fullende deres frelses opphavsmann gjennom lidelser.
9Og etter å ha blitt fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle som lyder ham,
7Men Han ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik.
8Og da Han i sin framferd var funnet som et menneske, ydmyket Han seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset.
17Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i ting som angår Gud, for å gjøre soning for folkets synder.
18For i det han selv har lidd og blitt fristet, er han i stand til å hjelpe dem som blir fristet.
23Når han ble utskjelt, svarte han ikke med skjellsord; når han led, truet han ikke, men overlot saken til Ham som dømmer rettferdig.
24Han bar selv våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Hans sår har legd dere.
2mens vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, som for den glede som var satt foran ham, utholdt korset og foraktet skammen, og har satt seg ved Guds høyre trone.
3Tenk på ham som holdt ut slik motsigelse fra syndere, slik at dere ikke blir trette og motløse i deres sjeler.
4Dere har ennå ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
6For Herren tukter den han elsker, og hudstryker hver sønn som han tar imot.
7Hvis dere må tåle tukt, så handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er den som ikke blir tuktet av sin far?
20Hva ros er det om dere tåler slag når dere synder? Men hvis dere holder ut når dere gjør godt og likevel lider, da er det nåde hos Gud.
21For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss, og etterlot et eksempel, for at dere skulle følge i hans fotspor.
5Slik heller ikke Kristus priste seg selv for å bli yppersteprest, men han som talte til ham: 'Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.'
35Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
15Og slik fikk han løftet etter å ha ventet tålmodig.
17Og hvis vi er barn, da er vi også arvinger: Guds arvinger og Kristi medarvinger, hvis vi da lider med ham så vi også skal bli herliggjort med ham.
2Men i disse siste dager har Han talt til oss ved sin Sønn, som Han har utpekt til arving av alt, og ved ham skapte Han også verden.
3Han er utstrålingen av Guds herlighet og det nøyaktige bildet av hans vesen, og Han opprettholder alt ved sitt mektige ord. Etter at Han selv hadde renset oss for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4Så mye høyere er Han blitt enn englene, som Han har arvet et mer overlegent navn.
5For til hvilken av englene har Han noen gang sagt: 'Du er min Sønn, i dag har jeg født deg'? Og igjen: 'Jeg vil være hans Far, og Han skal være min Sønn'?
1Da Kristus led for våre synder i kjødet, væpne dere også med samme sinn. For den som har lidd i kjødet, har sluttet med synd.
31Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp igjen etter tre dager.
3På grunn av denne svakheten er han forpliktet til å bære frem offer for sine egne synder, akkurat som han gjør for folkets synder.
3For Kristus tenkte heller ikke på seg selv. Som det står skrevet: «Hånen mot deg falt på meg.»
14Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk han på samme vis del i de samme ting, for at han ved sin død skulle gjøre ham til intet som hadde dødens makt, det vil si djevelen,
15og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom gjennom hele sitt liv.
12Derfor led også Jesus utenfor byporten, for å hellige folket ved sitt eget blod.
32Skriftstedet han leste, var dette: Som et lam ble han ført bort til slaktning, og som et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn.
17For det er bedre, om Gud vil det, at dere lider for å gjøre godt enn for å gjøre ondt.
25heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.
13Men gled dere over at dere deler i Kristi lidelser, så dere også kan glede dere overveldende når hans herlighet blir åpenbart.
15For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
25Men først må han lide mye og bli forkastet av denne generasjonen.
26Ellers måtte han ha lidt mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidens ende for å avskaffe synden ved sitt offer.
44I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
42Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
6Derfor fryder dere dere, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har sorg i mange prøvelser,
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak; og han som hadde fått løftene ofret sin enbårne sønn,
26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
9Deretter sa han: 'Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje.' Han opphever det første for å opprette det andre.