Johannes 12:5
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne olje solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
"Why wasn’t this perfume sold for three hundred denarii and given to the poor?"
Hvorfor blev denne Salve ikke solgt for tre hundrede Penninge og givet Fattige?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
Hvorfor ble ikke denne parfymen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Why was this ointment not sold for three hundred pence and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
why was not this oyntmet solde for thre hondred pence and geve to the poore?
Why was not this oyntment solde for thre hundreth pens, and geuen to the poore?
Why was not this oyntment sold for three hundreth pence, and giuen to the poore?
Why was not this oyntment solde for three hundred pence, and geuen to the poore?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii,{300 denarii was about a year's wages for an agricultural laborer.} and given to the poor?"
`Wherefore was not this ointment sold for three hundred denaries, and given to the poor?'
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this perfume traded for three hundred pence, and the money given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii, and given to the poor?"
“Why wasn’t this oil sold for three hundred silver coins and the money given to the poor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom en kvinne til ham med en alabasterkrukke med meget kostbar salve, og hun helte salven over hodet hans mens han lå til bords.
8Da disiplene så dette, ble de forarget og sa: «Hvorfor denne sløsingen?
9Salven kunne jo ha vært solgt for mye penger og gitt til de fattige.»
10Men Jesus, som visste det, sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Ved å helle denne salven over kroppen min har hun forberedt meg til begravelsen.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene
15og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?» De ga ham tretti sølvpenger.
2De sa: «Ikke i høytiden, for at folket ikke skal gjøre opprør.»
3Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom det en kvinne med en alabasterkrukke med meget kostbar ekte nardusolje. Hun slo alabasterkrukken i stykker og helte oljen over hans hode.
4Noen av de tilstedeværende ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne oljen kastet bort?»
5Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne streng.
6Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet mitt legeme til begravelsen.
9Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til øversteprestene for å forråde ham til dem.
11De ble glade da de hørte det og lovte å gi ham penger. Og han søkte en anledning til å forråde ham.
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen, og han pleide å ta det som ble lagt i den.
7Da sa Jesus, La henne være. Hun har gjemt dette til min begravelsesdag.
8De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
3Maria tok da en hel liter ekte, meget kostbar nardussalve og smurte Jesu føtter. Hun tørket føttene hans med håret sitt, og huset ble fylt av duften av salven.
4En av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, som skulle forråde ham, sa da,
28Ingen av dem som lå til bords forstod hvorfor han sa dette til ham.
29Noen tenkte at fordi Judas hadde pengekassen, sa Jesus til ham: 'Kjøp det vi trenger til høytiden', eller: 'Gi noe til de fattige.'
41Jesus satte seg rett overfor tempelens offerkiste og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike la mye.
42En fattig enke kom og la to småmynter i, som er verdt en kvart.
43Og han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har lagt i mer enn alle de andre som la penger i offerkisten;
2(Det var Maria som salvet Herren med olje og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror Lasarus som var syk.)
5De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var dømt, angret han og returnerte de tretti sølvpengene til øversteprestene og de eldste.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.
47¶ Mens han ennå talte, se, en folkemengde nærmet seg, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
5Jesus løftet da blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham. Han sa til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å spise?"
9Slik ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia: 'De tok de tretti sølvpengene, verdien av ham som var blitt verdsatt, som Israels barn satte en pris på,
7Filip svarte: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få en liten bit."
6Øversteprestene tok sølvpengene og sa: 'Det er ikke lovlig å legge dem i tempelkassen, fordi det er blodpenger.'
1Da han så opp, la han merke til de rike som la sine gaver i tempelkisten.
5Da noen snakket om tempelet og de vakre steinene og gavene som prydet det, sa han:
25Han lente seg tilbake mot Jesu bryst og spurte: 'Herre, hvem er det?'
26Jesus svarte: 'Det er han som jeg gir brødet jeg dypper.' Så dyppet han brødet og ga det til Judas Iskariot, Simons sønn.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk bevæpnet med sverd og stokker, sendt av øversteprestene og folkets eldste.
37Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk høre at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve.
20Han svarte og sa til dem: «Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.»
37Han eide en jordlapp, solgte den, brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.