Johannes 6:7
Filip svarte: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Filip svarte: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver av dem kan få bare litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få bare en liten bit.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, selv om hver bare skulle få litt.
Filip svarte ham: "To hundre denarer med brød er ikke tilstrekkelig for dem, slik at hver av dem kan få litt."
Filip svarte ham: "Det trengs to hundre denarer med brød, men det ville ikke være nok til at en av dem kunne få noe."
Filip svarte ham: To hundre penger med brød er ikke nok til at hver av dem kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få bare litt.
Filip svarte ham: «Brød til to hundre denarer er ikke nok for dem, så de får et lite stykke hver.»
Filip svarte ham: "Selv for to hundre denarer er ikke brød nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Filip svarte: To hundre denarer for brød er ikke nok til at hver kan få litt.
Filip svarte: «Brød for to hundre penninger er ikke nok til at hver enkelt skal få noe.»
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte ham: 'To hundre denarer med brød er ikke nok til at hver av dem kan få litt.'
Philip answered him, 'Two hundred denarii worth of bread wouldn’t be enough for everyone to have even a little.'
Philippus svarede ham: Brød for to hundrede Penninge er ikke nok for dem, saa at Enhver af dem kan tage noget Lidet.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.»
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød så alle kan få en bit hver.»
Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød slik at alle kan få litt hver.»
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.
Philip answered him two hondred peny worthe of breed are not sufficient for them yt every ma have a litell.
Philippe answered him: Two hundreth peny worth of bred is not ynough amonge the, yt euery one maye take a litle.
Philippe answered him, Two hundreth penie worth of bread is not sufficient for them, that euery one of them may take a litle.
Philip aunswered hym: Two hundred penie worth of bread are not sufficient for them, that euery man may take a litle.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Philip answered him, `Two hundred denaries' worth of loaves are not sufficient to them, that each of them may receive some little;'
Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
Philip made answer, Bread to the value of two hundred pence would not be enough even to give everyone a little.
Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Philip replied,“Two hundred silver coins worth of bread would not be enough for them, for each one to get a little.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da dagen var langt på vei, kom disiplene til ham og sa: «Stedet her er øde, og det er alt blitt sent.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg noe å spise.»
37Men han svarte og sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»
38Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se!» Da de hadde funnet ut av det, sa de: «Fem brød og to fisker.»
5Jesus løftet da blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham. Han sa til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å spise?"
6Dette sa han for å teste ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
8En av disiplene, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:
9"Det er en gutt her som har fem byggbrød og to småfisk, men hva er det til så mange?"
10Jesus sa: "La folket sette seg ned." Det var mye gress på stedet, så mennene satte seg ned, omtrent fem tusen i antall.
11Jesus tok brødene, takket og delte dem ut til dem som satt der, og likeledes av de små fiskene, så mye de ville ha.
12Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: "Samle sammen de stykkene som er til overs, så ingen ting går til spille."
13Så samlet de dem, og fylte tolv kurver med stykkene av de fem byggbrødene som var til overs etter at alle hadde spist.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folket bort, så de kan gå til byene og gårdene omkring og finne mat og husly, for vi er her på et øde sted.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem å spise! De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele denne folkemengden.
14Det var omkring fem tusen menn. Han sa til disiplene sine: La dem sette seg ned i grupper på femti.
4Hans disipler svarte ham: Hvordan kan noen mette disse menneskene med brød her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Syv.
6Og han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de syv brødene, takket, brøt dem og ga til sine disipler for å dele ut. Og de delte det ut til folket.
7De hadde også noen få småfisker; og han velsignet dem og sa at de også skulle deles ut.
33Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette så mange mennesker?
34Jesus spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju, og noen få små fisker.
15Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: 'Stedet er øde og timen er allerede sen; send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.'
16Men Jesus sa til dem: 'De trenger ikke gå bort; gi dere dem noe å spise.'
17De svarte ham: 'Vi har her bare fem brød og to fisker.'
18Han sa: 'Bring dem hit til meg.'
19Så befalte han folkemengden å sette seg i gresset. Og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
20De spiste alle og ble mette. Etterpå samlet de opp det som var til overs av brødbitene, tolv kurver fulle.
41Jesus tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet og brøt brødene, og ga dem til disiplene for å sette fram for folket. Han delte også de to fiskene mellom dem alle.
42Alle spiste og ble mette.
43De samlet opp tolv kurver fulle med stykker av brød og fisk.
44De som spiste brødene, var fem tusen menn.
19Da jeg brøt de fem brødene til de fem tusen, hvor mange kurver med stykker plukket dere opp? De sa: Tolv.
20Og da jeg brøt de syv brødene til de fire tusen, hvor mange kurver med stykker plukket dere opp? De sa: Syv.
7De tenkte ved seg selv og sa: 'Dette sier Han fordi vi ikke har tatt med brød.'
8Men Jesus merket det og sa: 'Hvorfor diskuterer dere at dere ikke har brød, dere lite troende?'
9Forstår dere ennå ikke? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere samlet opp?
10Heller ikke de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange store kurver dere samlet opp?
36Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem i biter og ga dem til disiplene. Og disiplene ga dem til folkemengden.
37Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp de stykkene som var til overs, syv store kurver fulle.
16Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba en velsignelsesbønn over dem, brøt brødene og gav dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket.
17Alle spiste og ble mette, og de samlet opp det som var til overs: tolv kurver med oppbrutte stykker.
22Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip fortalte det til Jesus.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt. Ta den og gi den til dem for meg og deg.'
8Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
33Disiplene sa derfor til hverandre: «Har noen brakt ham noe å spise?»
1På den tiden, da det var en veldig stor folkemengde og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus sine disipler til seg og sa til dem:
16De diskuterte seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke har brød.
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
26Jesus svarte dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
34De sa da til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet."