Lukas 11:7
Men han der inne svarer: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Men han der inne svarer: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han der inne svarer: Bry meg ikke! Døren er allerede stengt, og barna mine er hos meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine ligger i sengen sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe,
Og han inne fra vil svare og si: Plag meg ikke; døren er nå stengt, og barna mine er med meg i seng; jeg kan ikke reise meg og gi deg.
Og han vil innenfra svare: Ikke gi meg bryderi; døren er stengt, og barna mine er sammen med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han fra innsiden vil svare og si: Ikke forstyrr meg; døren er nå stengt, og barna mine ligger sammen med meg i sengen; jeg kan ikke reise meg og gi deg.
og han der inne svarer: Ikke bry meg, døra er nå lukket, og barna mine ligger i senga med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
og han innenfor svarer og sier: Forstyrre meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg det.
Og han ville svare innenfra og si: Plag meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han fra innsiden svarer og sier: Ikke forstyrr meg, døren er nå lukket, og barna mine er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Han vil da svare fra innsiden: 'Forstyrr meg ikke; døren er nå lukket, og barna mine sover med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
Og hvis han innenfra svarer og sier: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
And suppose the one inside answers, “Don’t bother me. The door is already shut, and my children and I are in bed. I can’t get up to give you anything.”
og han derinde skulde svare og sige: Gjør mig ikke Umage; Døren er nu tillukket, og mine smaae Børn ere med mig i Senge; jeg kan ikke staae op at give dig.
And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee.
og han innenfra svarer og sier: Bry meg ikke! Døren er lukket, og barna mine er i seng med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
And he from within shall answer and say, Do not trouble me: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give you.
And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee.
og han der inne svarer og sier: 'Ikke plags meg. Døren er nå lukket, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe'?
Og fra innsiden vil han svare: 'Ikke forstyrr meg, døren er allerede stengt, og barna mine er i sengen med meg, jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra vil svare og si: Bry meg ikke nå, døren er stengt, og barna mine er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe?
Og han, der inne i huset, ville svare: Ikke bry meg; døren er nå lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe?
and he within shuld answere and saye trouble me not the dore is now sheet and my servautes are with me in the chamber I canot ryse and geve them to the.
and he within shulde answere and saye: Disquyete me not, the dore is shutt allready, and my children are with me in the chamber, I can not ryse, and geue the.
And hee within shoulde answere, and say, Trouble mee not: the doore is nowe shut, and my children are with mee in bed: I can not rise and giue them to thee.
And he within aunswere, & say, trouble me not, the doore is nowe shut, and my children are with me in bedde, I can not ryse and geue thee.
‹And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee.›
and he from within will answer and say, 'Don't bother me. The door is now shut, and my children are with me in bed. I can't get up and give it to you'?
and he from within answering may say, Do not give me trouble, already the door hath been shut, and my children with me are in the bed, I am not able, having risen, to give to thee.
and he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee?
and he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee?
And he, from inside the house, would say in answer, Do not be a trouble to me; the door is now shut, and my children are with me in bed; it is not possible for me to get up and give to you?
and he from within will answer and say, 'Don't bother me. The door is now shut, and my children are with me in bed. I can't get up and give it to you'?
Then he will reply from inside,‘Do not bother me. The door is already shut, and my children and I are in bed. I cannot get up and give you anything.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger på grunn av hans pågåenhet.
9Så jeg sier dere: Be, og dere skal få; let, og dere skal finne; bank på, og det skal bli åpnet for dere.
10For hver den som ber, han får; og den som leter, han finner; og den som banker på, for ham skal det bli åpnet.
11Hvem er det vel blandt dere, som om sønnen ber om brød, vil gi ham en stein? Eller om han ber om en fisk, vil gi ham en slange i stedet for fisken?
5Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn som han går til ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg er kommet fra en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
24Strid for å komme inn gjennom den trange porten! For mange, sier jeg dere, vil søke å komme inn og ikke være i stand til det.
25Når husbonden har reist seg og stengt døren, vil dere stå utenfor og banke på døren og si: Herre, Herre, lukk opp for oss! Men han vil svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke, hvor dere kommer fra.
26Da vil dere begynne å si: Vi spiste og drakk i ditt nærvær, og du underviste på våre gater.
9Men de kloke svarte: 'Nei, da blir det ikke nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger olje, og kjøp til dere selv.'
10Mens de var borte for å kjøpe olje, kom brudgommen. De som var klare, gikk med ham inn til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: 'Herre, herre, lukk opp for oss!'
12Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.'
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved time for gjestebudet sendte han sin tjener for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig.'
18Men de begynte alle som en å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'
19En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'
20En tredje sa: 'Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.'
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
7Be, så skal det bli gitt dere; let, så skal dere finne; bank på, så skal det bli åpnet for dere.
8For hver den som ber, får; den som søker, finner; og for den som banker på, skal det bli åpnet.
9Eller hvem av dere vil gi sin sønn en stein når han ber om brød?
10Eller hvis han ber om en fisk, vil han da gi ham en slange?
11Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
4En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
5vil jeg likevel gi denne enken rett, fordi hun plager meg. Ellers vil hun til slutt komme og gjøre meg helt utmattet.'
6Og Herren sa: 'Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg til bords’?
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
11Etter at han sa dette, tilførte han: «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.»
36Og vær som mennesker som venter på sin herre når han vender tilbake fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
6Men ved midnatt lød et rop: 'Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham.'
23Men Jesus svarte henne ikke et ord. Disiplene kom til og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
37Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
34Det er som en mann som reiser bort: Når han forlater huset, gir han hver av tjenerne sine oppgaver og befaler dørvokteren å våke.
35Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer tilbake, om det er om kvelden eller midnatt, ved hanegal eller tidlig om morgenen,
36for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
7Så begynte han å tale i en lignelse til de innbudte, da han merket hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:
20Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham og han med meg.
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal smake av mitt gjestebud.
12Deretter sa han også til mannen som hadde invitert ham: 'Når du gir en middag eller en fest, kall ikke dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og dermed få du gjengjeld.'
39Men dette skal dere vite, at hvis husbonden visste hvilken time tyven kom, ville han våke og ikke la sin bolig bli brutt inn i.
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.