Lukas 18:4
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke, men siden sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen,
En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
Og han ville ikke i begynnelsen, men senere sa han for seg selv: Om jeg ikke frykter Gud, og heller ikke ærer mennesket,
Men han ville ikke på lang tid. Etter dette sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
Og han ville ikke i lang tid; men etterhvert sa han til seg selv, Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke respekterer mennesker,
Han ville ikke lenge, men sa til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Og han ville ikke en tid; men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til mennesker;
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke gjøre det, men så sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Han ville ikke hjelpe henne med en gang, men sa til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud eller tar hensyn til mennesker...'
En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
En tid ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,
For a while, he refused. But later, he said to himself, 'Even though I do not fear God or respect people, I will give her justice.'
Og han vilde længe ikke; men derefter sagde han ved sig selv: Ihvorvel jeg hverken frygter Gud, ei heller undseer mig for noget Menneske,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
En tid ignorerte han henne, men han sa til slutt til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I do not fear God, nor regard man;
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
En tid ville han ikke, men senere sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,
I en tid nektet han, men etter en stund sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
En stund ville han ikke, men senere tenkte han: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
I begynnelsen ville han ikke, men etter en tid sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller respekterer mennesker,
And he wolde not for a whyle. But afterwarde he sayd vnto him selfe: though I feare not God nor care for man
And he wolde not a greate whyle. But afterwarde he thought within hi self: Though I feare not God, & stonde in awe of no man,
And hee would not of a long time: but afterward he said with himselfe, Though I feare not God, nor reuerence man,
And he woulde not for a whyle. But afterwarde he sayde within hym selfe: Though I feare not God, nor care for man,
‹And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;›
He wouldn't for a while, but afterward he said to himself, 'Though I neither fear God, nor respect man,
and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if God I do not fear, and man do not regard,
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
And he would not for a while: but afterward he said within himself, Though I fear not God, nor regard man;
And for a time he would not: but later, he said to himself, Though I have no fear of God or respect for man,
He wouldn't for a while, but afterward he said to himself, 'Though I neither fear God, nor respect man,
For a while he refused, but later on he said to himself,‘Though I neither fear God nor have regard for people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han fortalte dem en lignelse om nødvendigheten av alltid å be og ikke miste motet.
2I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
3I den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: 'Hjelp meg å få rett mot min motstander.'
5vil jeg likevel gi denne enken rett, fordi hun plager meg. Ellers vil hun til slutt komme og gjøre meg helt utmattet.'
6Og Herren sa: 'Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7Skulle ikke Gud gi rett til sine utvalgte som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
8Jeg sier dere: Han skal raskt gi dem rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?'
30Men han ville ikke. Han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han skulle betale det han skyldte.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
18Da sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned lagrene mine og bygger større, der vil jeg samle all kornet mitt og alt godset mitt.
7Men han der inne svarer: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
8Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger på grunn av hans pågåenhet.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
30Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.
21Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.'
22Han sa til ham: 'Ut fra dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.'
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
48Men hvis den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre drøyer,
34Og herren hans ble harm og overlot ham til vokterne, til han fikk betalt alt han skyldte.
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
16Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
13Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig.'
5Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn som han går til ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,
21Så går det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.
24Så kom han som hadde fått én talent, frem og sa: 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har strødd ut.
25Han kunne ikke betale, og herren hans befalte at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og sa: ‘Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.