Lukas 22:46
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
Og mens han fortsatt talte, sa han til dem: Hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, for at dere ikke skal komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»
He said to them, "Why are you sleeping? Get up and pray, so that you will not fall into temptation."
Og han sagde til dem: Hvi sove I? Staaer op og beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And said unto them, Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
And said to them, Why do you sleep? Rise and pray, lest you enter into temptation.
And said unto them, Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.
og sa til dem: "Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse."
og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
and sayde vnto them: Why slepe ye? Ryse and praye lest ye fall into temptacion.
and sayde vnto them: What, slepe ye? ryse vp and praye, that ye fall not into tentacion.
And he said vnto them, Why sleepe ye? rise and pray, least ye enter into tentation.
And sayde vnto them, why slepe ye? Rise, & pray lest ye fall into temptation.
And said unto them, ‹Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.›
and said to them, "Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation."
and he said to them, `Why do ye sleep? having risen, pray that ye may not enter into temptation.'
and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.
and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.
And he said, Why are you sleeping? Get up, and give yourselves to prayer, so that you may not be put to the test.
and said to them, "Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation."
So he said to them,“Why are you sleeping? Get up and pray that you will not fall into temptation!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39¶ Så gikk han ut og dro som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
42Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
34Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
35Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalken fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
39Igjen gikk han bort og ba og sa de samme ordene.
40Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Det er nok! Tiden er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.»
42Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
38Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
39Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.»
42Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba en tredje gang, med de samme ordene.
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.
46Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk bevæpnet med sverd og stokker, sendt av øversteprestene og folkets eldste.
36for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer.
37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går bort og ber der.»
32De kom til et sted som het Getsemane. Og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg går bort og ber.»
47¶ Mens han ennå talte, se, en folkemengde nærmet seg, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49De som var omkring ham, så hva som skulle skje, og sa: Herre, skal vi slå til med sverd?
12På denne tiden gikk Jesus en natt opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et folketomt sted, og der ba han.
24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
36Våk derfor og be alltid, så dere blir i stand til å unnslippe alt dette som skal komme, og bli stående for Menneskesønnen.»
13Og sa: «Si det slik: Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.»
1Han fortalte dem en lignelse om nødvendigheten av alltid å be og ikke miste motet.
12Disiplene sa da til ham: «Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk.»
33Vær på vakt, hold dere våkne, og be! For dere vet ikke når tiden er inne.
38Men han var akterut i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
6La oss derfor ikke sove, liksom de andre, men la oss våke og være edru.
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du har vendt om, så styrk dine brødre.
1Og det skjedde, mens han var på et sted og bad, at da han var ferdig, sa en av hans disipler til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.
24De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de ble fullt våkne, så de Jesu herlighet, og de to mennene som stod med ham.