Lukas 19:22
Han sa til ham: 'Ut fra dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.'
Han sa til ham: 'Ut fra dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.'
Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn og høster det jeg ikke har sådd.
Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.»
Han sa til ham: "Fra din egen munn dømmer jeg deg, onde tjener. Du vet at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd."
Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, onde tjener. Du visste at jeg var en streng herre, som krever det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: ‘Jeg dømmer deg ut fra dine egne ord, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.
Da sa han til ham: Ut av din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde:
Han sa til ham: 'Fra din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: Etter din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: 'Av dine egne ord skal jeg dømme deg, ond tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som henter det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke har sådd.'
Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
Han sa til ham: 'Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar hva jeg ikke har lagt ut, og høster hva jeg ikke har sådd?'
He said to him, 'I will judge you by your own words, you wicked servant! You knew, did you, that I am a harsh man, taking what I did not deposit and reaping what I did not sow?'
Men han sagde til ham: Efter din egen Mund dømmer jeg dig, du onde Tjener! du vidste, at jeg er et strengt Menneske, som tager det, jeg ikke lagde, og høster det, jeg ikke saaede;
And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:
Han sa til ham: 'Av dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster det jeg ikke har sådd.
And he said to him, Out of your own mouth I will judge you, wicked servant. You knew that I was an austere man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow.
And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:
Han sa til ham: 'Med dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Til ham sier han: Av din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en hard mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: Av dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
And he sayde vnto him: Of thine awne mouth iudge I the thou evyll servaunt. knewest thou that I am a strayte man takinge vp that I layde not doune and repinge that I dyd not sowe?
He sayde vnto him: Of thine awne mouth iudge I the thou euell seruaunt. Knewest thou thou that I am an harde man, takynge vp that I layde not downe, and reapynge that I dyd not sowe?
Then he sayde vnto him, Of thine owne mouth will I iudge thee, O euill seruant. Thou knewest that I am a straight man, taking vp that I layd not downe, & reaping that I did not sowe.
He sayth vnto hym: Of thyne owne mouth wyll I iudge thee, thou euyll seruaunt. Knewest thou that I am a straite man, taking vp that I layed not downe, & reapyng that I dyd not sowe:
‹And he saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee,› [thou] ‹wicked servant. Thou knewest that I was an austere man, taking up that I laid not down, and reaping that I did not sow:›
"He said to him, 'Out of your own mouth will I judge you, you wicked servant! You knew that I am an exacting man, taking up that which I didn't lay down, and reaping that which I didn't sow.
`And he saith to him, Out of thy mouth I will judge thee, evil servant: thou knewest that I am an austere man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow!
He saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I am an austere man, taking up that which I laid not down, and reaping that which I did not sow;
He saith unto him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I am an austere man, taking up that which I laid not down, and reaping that which I did not sow;
He said to him, By the words of your mouth you will be judged, you bad servant. You had knowledge that I am a hard man, taking up what I have not put down and getting in grain where I have not put seed;
"He said to him, 'Out of your own mouth will I judge you, you wicked servant! You knew that I am an exacting man, taking up that which I didn't lay down, and reaping that which I didn't sow.
The king said to him,‘I will judge you by your own words, you wicked slave! So you knew, did you, that I was a severe man, withdrawing what I didn’t deposit and reaping what I didn’t sow?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så kom en annen og sa: 'Herre, her er ditt pund. Jeg har lagt det bort i et tørkle.'
21Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.'
24Så kom han som hadde fått én talent, frem og sa: 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har strødd ut.
25Jeg ble derfor redd, gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.'
26Men hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste altså at jeg høster hvor jeg ikke har sådd og samler hvor jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.'
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
29For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal også det tas bort som han har.
30Og den udugelige tjeneren, kast ham ut i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.'
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?'
24Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
30Men han ville ikke. Han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han skulle betale det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som var skjedd.
32Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’
34Og herren hans ble harm og overlot ham til vokterne, til han fikk betalt alt han skyldte.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
2Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
18Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren tilbake og holdt regnskap med tjenerne sine.
46da skal dens tjeners herre komme en dag han ikke venter, og i en time han ikke kjenner, og hugge ham i stykker og gi ham del med de vantro.
47Den tjener som visste sin herres vilje, men ikke gjorde seg klar eller handlet etter hans vilje, han skal få mange slag.
48Men den som ikke visste det og gjorde noe som fortjente straff, han skal få få slag. For den som har fått mye, skal det kreves mye, og av den som har fått mye betrodd, skal det kreves enda mer.
28Men da tjeneren gikk ut, møtte han en av sine medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.
16Den første kom fram og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund mer.'
17Han svarte: 'Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.'
18Den andre kom og sa: 'Herre, ditt pund har tjent fem pund.'
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble én ført fram for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25Han kunne ikke betale, og herren hans befalte at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26‘Jeg sier dere: Den som har, han skal få, men den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.’
27Men disse mine fiender, som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for øynene mine.’
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg til bords’?
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
9Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
47Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alt han eier.
50da skal denne tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet,
51og hogge ham i stykker og gi ham samme lodd som hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
13Han kalte til seg ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa til dem: 'Driv handel med dette til jeg kommer tilbake.'
14Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?'
27Men han vil si: Jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke, hvor dere kommer fra. Gå bort fra meg, alle dere som driver urett!
5Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
20Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
41De svarte: Han skal totalt ødelegge de onde, og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham frukten til rett tid.