Lukas 9:39
Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
Og se, det onde ånden faller over ham, og han brøler plutselig, og han rister ham så han nesten slipper av gårde og knuser ham.
Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
En ånd griper tak i ham, han skriker brått, og den sliter i ham så han fråder, og vanskelig lar den ham være når den river ham i stykker.
Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.
Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.
Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Et ånd tar tak i ham, og plutselig skriker han; det kaster ham omkring så han fråder, og det slipper ham knapt, og når det gjør det, forårsaker det smerte.
A spirit seizes him, and suddenly he cries out. It throws him into convulsions, causing him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him and severely bruises him.
Og see, en Aand griber fat paa ham, og strax raaber han, og den slider ham saa, at han fraader, og med Nød viger den fra ham, naar den haver slidt ham;
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Og se, en ånd griper ham, og han roper plutselig; den river i ham, så han fråder, og skader ham, og den forlater ham knapt.
And suddenly a spirit seizes him, and he suddenly cries out; it convulses him so that he foams at the mouth, and it departs from him with great difficulty, bruising him.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
Se, en ånd griper ham, og plutselig roper han ut; den kaster ham ned med skum og forlater ham knapt, og den skader ham.
en ånd griper ham, og han skriker plutselig; den river og sliter ham så han skummer, og den forlater ham knapt etter å ha påført ham hard medfart.
En ånd tar ham, og plutselig skriker han og sliter vondt og fråder om munnen, og når ånden forlater ham, er han ille tilredt.
and se a sprete taketh him and sodenly he cryeth and he teareth him that he fometh agayne and with moche payne departeth fro him when he hath rent him and
beholde, the sprete taketh him, and sodenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and with payne departeth he from him, whan he hath rente him. And
And loe, a spirit taketh him, and suddenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and hardly departeth from him, when he hath bruised him.
And see, a spirite taketh hym, and sodenly he cryeth, and teareth hym, that he fometh agayne, & with much payne departeth from him, when he hath rent hym.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
and lo, a spirit doth take him, and suddenly he doth cry out, and it teareth him, with foaming, and it hardly departeth from him, bruising him,
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
And see, a spirit takes him, and suddenly he gives a cry, twisted in pain and streaming at the lips, and when it goes away from him at last, he is marked as from blows.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
A spirit seizes him, and he suddenly screams; it throws him into convulsions and causes him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him alone, torturing him severely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han spurte dem: Hva diskuterer dere med dem?
17En i mengden svarte: Mester, jeg har ført min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
18Og hvor den enn tar ham, kaster den ham ned; han fråder, skjærer tenner og blir stivnet. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
19Han svarte dem og sa: Å, dere vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
20De førte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe, og han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
21Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette hendt ham? Og han svarte: Fra barndommen av.
22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss!
24Straks ropte guttens far og sa med tårer: Jeg tror, Herre, hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folkemengden kom løpende sammen, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen!
26Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de kom inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han svarte: Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste.
40Jeg ba disiplene dine om å drive det ut, men de maktet det ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring hit din sønn.
42Mens gutten ennå var på vei, kastet ånden ham ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte mye folk dem.
38En mann fra folkemengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og kom ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og forlot ham.
14Og da de kom til folket, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
15og sa: 'Herre, ha barmhjertighet med sønnen min, for han er månesyk og lider mye; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.'
16Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte og sa: 'Å, du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.'
18Jesus truet demonen, og den forlot ham. Gutten ble helbredet fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus i stillhet og spurte: 'Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?'
27Da Jesus steg i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han brukte ikke klær og bodde ikke i hus, men i gravhuler.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned for ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!"
29For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Mange ganger hadde den grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, men brøt båndene og ble drevet ut i ødemarkene av de onde åndene.
30Jesus spurte ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Legion", for mange demoner hadde gått inn i ham.
35Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og kom ut av ham!' Da kastet den urene ånden mannen ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble grepet av forundring og samtalte med hverandre og sa: 'Hva er dette for et ord? For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.'
7Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
2Da han gikk ut av båten, møtte han umiddelbart en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.
3Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
4Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.
5Natt og dag skrek han alltid i gravene og på fjellene og skar seg selv med steiner.
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
33I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy røst:
32Mens de gikk ut, brakte de til ham en demonbesatt mann som var stum.
28Da han kom over på den andre siden, til Gergesenes land, møtte to demonbesatte ham som kom ut av gravhulene. De var så voldsomme at ingen kunne gå forbi der.
29Se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
11Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
14Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk slik makt over dem at de måtte flykte nakne og såret ut av det huset.
41Også demoner fór ut av mange og ropte: 'Du er Guds Sønn!' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Messias.
39De som gikk foran, snubbet på ham og ba ham tie, men han ropte enda høyere: 'Davids sønn, miskunn deg over meg!'
38Mannen som demonene hadde forlatt, bønnfalt Jesus om å få være med ham, men Jesus sendte ham bort og sa:
10Og han ba Jesus mye om ikke å sende dem ut av området.