Markus 5:7
Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
Og han ropte med høy stemme: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den Høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, plager meg ikke!"
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyestes Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, ikke pint meg.
og med høy røst skrek han: 'Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, plager meg ikke.'
Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»
og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!
Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»
og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
Og han ropte med høy røst og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, ikke plager meg.'
Crying out with a loud voice, he said, 'What do You want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg You by God, do not torment me!'
Og han raabte med høi Røst og sagde: Hvad haver jeg med dig at gjøre, Jesu, den allerhøieste Guds Søn? Jeg besværger dig ved Gud, at du ikke piner mig.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste sønn? Jeg ber deg ved Gud, at du ikke plager meg.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? I beg you by God, do not torment me.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
Han ropte med høy røst og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg."
og ropte med høy røst: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!'
Og han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plage meg.
Og han ropte med høy stemme: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyestes Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plagemeg.
and cryed wt a lowde voyce and sayde: what have I to do wt the Iesus ye sonne of the moost hyest God? I requyre ye in the name of God yt thou tormet me not.
and cried loude, and sayde: What haue I to do with the O Iesus thou sonne of ye Hyest God? I charge the by God, that thou torment me not.
And cryed with a loude voyce, and saide, What haue I to doe with thee, Iesus the Sonne of the most high God? I will that thou sweare to me by God, that thou torment me not.
And cried with a loude voyce, & sayde: what haue I to do with thee Iesus thou sonne of the most hyest God? I require thee in the name of God, that thou torment me not.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, [thou] Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don't torment me."
and having called with a loud voice, he said, `What -- to me and to thee, Jesus, Son of God the Most High? I adjure thee by God, mayest thou not afflict me!'
and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.
and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.
And crying out with a loud voice he said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? In God's name, do not be cruel to me.
and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don't torment me."
Then he cried out with a loud voice,“Leave me alone, Jesus, Son of the Most High God! I implore you by God– do not torment me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da Jesus steg i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han brukte ikke klær og bodde ikke i hus, men i gravhuler.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned for ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!"
29For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Mange ganger hadde den grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, men brøt båndene og ble drevet ut i ødemarkene av de onde åndene.
30Jesus spurte ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Legion", for mange demoner hadde gått inn i ham.
31De bønnfalt Jesus om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
32Det var en stor flokk svin som beitet på fjellet. Demonene ba Jesus om å la dem gå inn i svinene, og han tillot det.
33Da demonene forlot mannen, gikk de inn i svinene, og hele flokken stormet ned over stupet og ut i sjøen og druknet.
28Da han kom over på den andre siden, til Gergesenes land, møtte to demonbesatte ham som kom ut av gravhulene. De var så voldsomme at ingen kunne gå forbi der.
29Se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30Et stykke fra dem gikk det en stor flokk svin og beitet.
31Demonene ba ham og sa: Hvis du driver oss ut, send oss inn i svineflokken.
8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
9Så spurte Jesus ham: «Hva er ditt navn?» Og han svarte, «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
10Og han ba Jesus mye om ikke å sende dem ut av området.
33I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy røst:
34'La oss være! Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – den Hellige fra Gud!'
35Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og kom ut av ham!' Da kastet den urene ånden mannen ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble grepet av forundring og samtalte med hverandre og sa: 'Hva er dette for et ord? For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.'
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
24Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er - Guds Hellige!
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og kom ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og forlot ham.
2Da han gikk ut av båten, møtte han umiddelbart en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.
3Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
4Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.
5Natt og dag skrek han alltid i gravene og på fjellene og skar seg selv med steiner.
6Da han så Jesus på avstand, løp han og falt ned for ham.
11Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
39Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive det ut, men de maktet det ikke.
15Da de kom til Jesus, så de mannen som hadde vært besatt av demonene, sitte der, kledd og ved sine fulle fem, han som hadde hatt legionen, og de ble grepet av frykt.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte mannen og om svinene.
17Så begynte de å be Jesus om å forlate deres område.
18Da han gikk inn i båten, ba den mannen som hadde vært besatt om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne, og fortell dem alt det Herren har gjort for deg og hvordan han har forbarmet seg over deg.»
41Også demoner fór ut av mange og ropte: 'Du er Guds Sønn!' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Messias.
25Da Jesus så at folkemengden kom løpende sammen, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen!
26Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
12Og alle demonene ba ham, «Send oss til svinene så vi kan gå inn i dem.»
38Mannen som demonene hadde forlatt, bønnfalt Jesus om å få være med ham, men Jesus sendte ham bort og sa:
20De førte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe, og han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
38Da ropte han: 'Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!'
39De som gikk foran, snubbet på ham og ba ham tie, men han ropte enda høyere: 'Davids sønn, miskunn deg over meg!'
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da mannen nærmet seg, spurte Jesus ham:
15Men den onde ånden svarte dem: 'Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?'
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»
34Hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å dra bort fra deres område.
42Mens gutten ennå var på vei, kastet ånden ham ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
35Folk kom ut for å se hva som hadde skjedd, og ble forferdet da de fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling.