Markus 10:47
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg.
Da han hørte at Jesus fra Nasaret var kommet, begynte han å rope: "Sønn av David, Jesus, ha barmhjertighet med meg!"
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, ha miskunn med meg.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, Davids sønn, vis meg miskunn!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han å rope: «Jesus, Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»
When he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to shout, 'Jesus, Son of David, have mercy on me!'
Og der han hørte, at det var Jesus, den Nazaræer, begyndte han at raabe og sige: Jesu, du Davids Søn, forbarm dig over mig!
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, thou Son of David, have mercy on me.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg.
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, Son of David, have mercy on me.
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, thou Son of David, have mercy on me.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope ut: "Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: 'Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, ha miskunn med meg.
And when he hearde that it was Iesus of Nazareth he began to crye and to saye: Iesus the sonne of David have mercy on me.
And wha he herde that it was Iesus of Nazareth, he beganne to crie and saye: Iesu thou sonne of Dauid haue mercy vpon me.
And when hee heard that it was Iesus of Nazareth, he began to crye, and to say, Iesus the Sonne of Dauid, haue mercy on me.
And when he hearde that it was Iesus of Nazareth, he beganne to cry, and say: Iesus, thou sonne of Dauid, haue mercy on me.
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, [thou] Son of David, have mercy on me.
When he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, "Jesus, you son of David, have mercy on me!"
and having heard that it is Jesus the Nazarene, he began to cry out, and to say, `The Son of David -- Jesus! deal kindly with me;'
And when he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, Jesus, thou son of David, have mercy on me.
And when he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, Jesus, thou son of David, have mercy on me.
And when it came to his ears that it was Jesus of Nazareth, he gave a cry, and said, Jesus, Son of David, have mercy on me.
When he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, "Jesus, you son of David, have mercy on me!"
When he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to shout,“Jesus, Son of David, have mercy on me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36Han hørte en folkemengde gå forbi og spurte hva det var.
37De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38Da ropte han: 'Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!'
39De som gikk foran, snubbet på ham og ba ham tie, men han ropte enda høyere: 'Davids sønn, miskunn deg over meg!'
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da mannen nærmet seg, spurte Jesus ham:
41'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet igjen.'
42Jesus sa til ham: 'Få synet igjen! Din tro har frelst deg.'
43Straks fikk han synet igjen, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folkemengden som så det, lovpriste også Gud.
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»
49Jesus stanset og sa: «Kall ham hit.» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær frimodig, reise deg opp, han kaller på deg.»
50Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
51Jesus spurte ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Den blinde sa: «Rabbuni, la meg få synet igjen!»
52Jesus sa til ham: «Gå hjem, din tro har frelst deg.» Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.
46De kom til Jeriko. Da Jesus gikk ut fra Jeriko sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt Timeus' sønn, Bartimeus, som var blind, ved veien og tigget.
29Da de gikk ut av Jeriko, fulgte en stor folkemengde etter ham.
30To blinde som satt ved veien, ropte da de hørte at Jesus gikk forbi: 'Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!'
31Folkemengden ga dem beskjed om å tie, men de ropte bare enda høyere: 'Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!'
32Jesus stanset, kalte dem til seg og spurte: 'Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?'
33De svarte: 'Herre, la våre øyne bli åpnet.'
34Jesus fikk medfølelse med dem og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se, og de fulgte ham.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
27Da Jesus dro videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte og sa: «Ha barmhjertighet med oss, du Davids sønn!»
28Da han kom inn i huset, kom de blinde til ham, og Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
13De ropte og sa: «Jesus, Mester, miskunn deg over oss!»
28Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned for ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!"
14Og da de kom til folket, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
15og sa: 'Herre, ha barmhjertighet med sønnen min, for han er månesyk og lider mye; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.'
22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter plages forferdelig av en ond ånd.
23Men Jesus svarte henne ikke et ord. Disiplene kom til og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
7Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
38En mann fra folkemengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.
22Da førte de til ham en demonbesatt som var blind og stum, og han helbredet ham, så den stumme og blinde kunne både snakke og se.
23Hele folkemengden ble ut av seg selv og sa: 'Er ikke dette Davids sønn?'
11Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
22De kom til Betsaida. Noen brakte en blind mann til Jesus og ba ham røre ved ham.
23Han tok den blinde mannens hånd og førte ham ut av landsbyen. Da han hadde spyttet på hans øyne og lagt hendene på ham, spurte han: Ser du noe?
8Naboene og de som tidligere hadde sett ham tigge, sa: «Er ikke dette han som pleide å sitte og tigge?»
35Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: «Tror du på Menneskesønnen?»
40En spedalsk kom til Jesus og ba om hjelp. Han falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
41Jesus fikk medlidenhet, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren!
41Også demoner fór ut av mange og ropte: 'Du er Guds Sønn!' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Messias.
32De førte til ham en mann som var døv og hadde talebesvær, og de bad ham legge hånden på ham.
34Så så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Bli åpnet!»
8Da folkemengden så dette, ble de fylt med ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
1Mens han gikk forbi, så han en mann som var blind fra fødselen av.
47Kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg. Skjelvende kom hun fram og falt ned for ham. I nærvær av alle menneskene fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte ham: «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
12En annen gang, da han var i en av byene, kom en mann full av spedalskhet. Da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt og ba ham: "Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren."
19Men Jesus tillot det ikke. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne, og fortell dem alt det Herren har gjort for deg og hvordan han har forbarmet seg over deg.»