Markus 5:40
De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte ut alle folkene, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem ut, tok han faren og moren til jenta, og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham; men han kastet dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og de som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor med seg, og de som var med ham, og dro inn der barnet lå.
De lo av ham, men da han hadde fått dem alle ute, tok han faren og moren til jenta og de som var med ham med seg inn der jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham, men han kastet alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn dit barnet lå.
But they laughed at Him. After He put them all outside, He took the child's father, mother, and those with Him and went into the room where the child was lying.
Og de beloe ham; men han drev dem alle ud, og tog Barnets Fader og Moder med sig, og dem, som vare med ham, og gik ind, hvor Barnet laae.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
Men de lo ham ut. Når han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he took the father and the mother of the girl, and those who were with him, and entered in where the girl was lying.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men han drev alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå,
Og de lo av ham. Men han sendte dem alle ut, tok barnets far og mor og de som fulgte ham, og gikk inn der barnet var.
De lo av ham, men han sendte dem alle ut, tok med barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they lawght him to scorne. Then he put them all out and toke ye father and the mother of ye mayden and them that were with him and entred in where the mayden laye
And they laughed him to scorne And he droue them all out, and toke the father and mother of the mayde, and them that were with him, and wente in where the mayden laye.
And they laught him to scorne: but hee put them all out, and tooke the father, and the mother of the childe, and them that were with him, and entred in where the childe lay,
And they laught hym to scorne: But he put them all out, and taketh the father and the mother of the damsell, and them that were with hym, and entreth in where the damsell laye,
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was lying.
and they were laughing at him. And he, having put all forth, doth take the father of the child, and the mother, and those with him, and goeth in where the child is lying,
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they were laughing at him. But he, having sent them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child, her mother, and those who were with him, and went in where the child was lying.
And they began making fun of him. But he forced them all outside, and he took the child’s father and mother and his own companions and went into the room where the child was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og fra det øyeblikk ble kvinnen frisk.
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige folkemengden,
24sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Ikke bry Læreren mer."
50Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg, unntatt Peter, Johannes, Jakob og barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at de skulle gi henne noe å spise.
56Hennes foreldre var lamslått, men han forbød dem å fortelle noen hva som hadde hendt.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: «Talitha koum!» som betyr: «Jente, jeg sier til deg, stå opp!»
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
43Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
23Han ba Jesus innstendig: «Min lille datter er døende. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg rundt ham.
18Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte etter ham sammen med disiplene sine.
41Da kom en mann ved navn Jairus, som var leder i synagogen. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme til sitt hus,
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, presset folkemengden seg om ham.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
36Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
25Da Jesus så at folkemengden kom løpende sammen, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen!
26Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de kom inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
31Jesus gikk bort til henne, tok hennes hånd og løftet henne opp. Da forlot feberen henne, og hun begynte å tjene dem.
32Da det ble kveld, og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og besatte.
42Mens gutten ennå var på vei, kastet ånden ham ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen, og demonen var ute.
31Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
38Jesus forlot synagogen og gikk hjem til Simons hus. Simons svigermor var syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.
39Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og begynte å tjene dem.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
18Jesus truet demonen, og den forlot ham. Gutten ble helbredet fra samme stund.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»
15Han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.
40Jeg ba disiplene dine om å drive det ut, men de maktet det ikke.
23Men Jesus svarte henne ikke et ord. Disiplene kom til og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
15Og han la hendene på dem og dro derfra.
44Den døde kom ut, med hendene og føttene bundet med liksvøp og ansiktet innhyllet i en duk. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
29Da Johannes’ disipler fikk høre om dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.
15Folk kom også med spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, irettesatte de dem.