Johannes 11:31
Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene, som var sammen med Maria i huset for å trøste henne, så at hun stod opp raskt og gikk ut, sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, da de så Maria reise seg raskt og gå ut, fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
Da jødene, som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos Marta i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Da de jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun gikk til graven for å gråte der.
The Jews who were with her in the house, comforting her, saw how Mary quickly got up and went out. They followed her, supposing she was going to the tomb to weep there.
Da nu Jøderne, som vare hos hende i Huset og trøstede hende, saae, at Maria stod hastelig op og gik ud, fulgte de hende og sagde: Hun gaaer bort til Graven for at græde der.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Da jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg opp i all hast og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun skulle til graven for å gråte der.
The Jews then who were with her in the house, and comforting her, when they saw Mary get up hastily and go out, followed her, saying, She is going to the grave to weep there.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, og de fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun skulle gå til graven for å gråte der.
Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
The Iewes then which were with her in the housse and comforted her when they sawe Mary that she rose vp hastely and went out folowed her saying: She goeth vnto the grave to wepe there.
The Iewes that were wt her in the house and comforted her, whan they sawe Mary, that she rose vp haistely, & wente out, they folowed her, & saide: She goeth to the graue, to wepe there.
The Iewes then which were with her in the house, and comforted her, when they sawe Marie, that she rose vp hastily, & went out, folowed her, saying, She goeth vnto the graue, to weepe there.
The Iewes then which were with her in the house & comforted her, when they sawe Marie that she rose vp hastelye, and went out, folowed her, saying: She goeth vnto the graue, to weepe there.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Then the Jews who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."
the Jews, therefore, who were with her in the house, and were comforting her, having seen Mary that she rose up quickly and went forth, followed her, saying -- `She doth go away to the tomb, that she may weep there.'
The Jews then who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going unto the tomb to weep there.
The Jews then who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going unto the tomb to weep there.
Then the Jews who were with her in the house, comforting her, when they saw Mary get up quickly and go out, went after her in the belief that she was going to the place of the dead and would be weeping there.
Then the Jews who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."
Then the people who were with Mary in the house consoling her saw her get up quickly and go out. They followed her, because they thought she was going to the tomb to weep there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
33Da Jesus så henne gråte, og også de jødene som var kommet sammen med henne gråte, ble han sterkt beveget i ånden og ble dypt rørt.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»
35Jesus gråt.
36Da sa jødene: «Se hvor glad han var i ham!»
28Etter at hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte hemmelig på sin søster Maria og sa: «Læreren er her og kaller på deg.»
29Så snart Maria hørte dette, stod hun raskt opp og gikk til ham.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet hvor Marta hadde møtt ham.
19Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, men Maria ble sittende hjemme.
21Marta sa til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
10Disiplene gikk da hjem igjen.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, som sørget og gråt.
38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
1Det var en mann ved navn Lasarus, fra Betania, landsbyen til Maria og hennes søster Marta, som var syk.
2(Det var Maria som salvet Herren med olje og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror Lasarus som var syk.)
3Derfor sendte søstrene bud til ham og sa: «Herre, han som du er glad i, er syk.»
17Da Jesus kom, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg, unntatt Peter, Johannes, Jakob og barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
38Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
39Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, han lukter allerede, for det er den fjerde dagen.»
23Jesus sa til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
44Den døde kom ut, med hendene og føttene bundet med liksvøp og ansiktet innhyllet i en duk. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
45Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett hva Jesus gjorde, trodde på ham.
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6Da han hørte at Lasarus var syk, ble han der han var i to dager til.
11Kort tid etter gikk Jesus til en by som heter Nain. Disciplene hans og en stor folkemengde fulgte med ham.
12Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen var med henne.
13Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
13De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
2Da løp hun og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Da gikk Peter og den andre disippelen ut og dro til graven.
15«Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, slik at dere kan tro. La oss gå til ham.»
47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
38Mens de var på vei, kom han til en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
17Mengden som hadde vært med ham da han ropte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om dette.
9En stor skare av jøder fikk vite at han var der, og de kom ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde.
39På den tiden skyndte Maria seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40Men Marta var opptatt med mye tjeneste. Hun kom til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.'
41de hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Mange andre kvinner som var kommet opp med ham til Jerusalem, var også der.
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
11Etter at han sa dette, tilførte han: «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.»