Markus 5:39
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
He went inside and said to them, 'Why are you making such a commotion and weeping? The child is not dead but asleep.'
Og han gik ind og sagde til dem: Hvi larme I og græde? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he came in, he said to them, Why do you make this commotion, and weep? The girl is not dead, but sleeping.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
and he wente in, and sayde vnto them: Why make ye this a doo, and wepe? The mayde is not deed, but slepeth.
And he went in, and said vnto them, Why make ye this trouble, and weepe? the childe is not dead, but sleepeth.
And went in, and sayde vnto them: why make ye this a doe, and wepe? the damsell is not dead, but slepeth.
And when he was come in, he saith unto them, ‹Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.›
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
and having gone in he saith to them, `Why do ye make a tumult, and weep? the child did not die, but doth sleep;
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he had gone in, he said to them, Why are you making such a noise and weeping? The child is not dead, but sleeping.
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
When he entered he said to them,“Why are you distressed and weeping? The child is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Ikke bry Læreren mer."
50Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg, unntatt Peter, Johannes, Jakob og barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at de skulle gi henne noe å spise.
56Hennes foreldre var lamslått, men han forbød dem å fortelle noen hva som hadde hendt.
38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige folkemengden,
24sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
40De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: «Talitha koum!» som betyr: «Jente, jeg sier til deg, stå opp!»
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
36Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
18Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
13Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
23Han ba Jesus innstendig: «Min lille datter er døende. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg rundt ham.
11Etter at han sa dette, tilførte han: «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.»
12Disiplene sa da til ham: «Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk.»
13Jesus hadde imidlertid talt om hans død, men de trodde at han mente vanlig søvn.
14Da fortalte Jesus dem rett ut: «Lasarus er død.»
31Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
33Da Jesus så henne gråte, og også de jødene som var kommet sammen med henne gråte, ble han sterkt beveget i ånden og ble dypt rørt.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»
35Jesus gråt.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
44Den døde kom ut, med hendene og føttene bundet med liksvøp og ansiktet innhyllet i en duk. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, presset folkemengden seg om ham.
26Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
49Den kongelige embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»
7Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
24De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.
13De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
39Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.
39Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, han lukter allerede, for det er den fjerde dagen.»
5I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.