Markus 5:42
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og jenta reiste seg med det samme og begynte å gå; for hun var tolv år gammel. Og de ble fylt av stor fryd.
Og straks reiste jenta seg og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble forbløffet med stor forbløffelse.
Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble uten mål og meget forundret.
Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste jenta seg opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble slått av stor forundring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå, for hun var tolv år gammel. Alle ble forbløffet.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Straks reiste jenta seg opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
Immediately, the girl got up and began to walk around—she was twelve years old. They were completely astonished.
Og Pigen stod strax op og gik omkring, thi hun var tolv Aar gammel. Og de forfærdedes overmaade.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble overveldet av stor forundring.
And immediately the girl arose, and walked; for she was twelve years old. And they were astonished with great astonishment.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste hun seg opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel; og de ble overveldet av stor undring,
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble straks forbauset av stor forundring.
Jenten reiste seg straks opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var aldeles ute av seg av undring.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
And streyght the mayden arose and went on her fete. For she was of the age of twelve yeres. And they were astonied at it out of measure.
And immediatly the mayden arose, and walked. She was twolue yeare olde, and they were astonnyed out of measure.
And straightway the mayden arose, and walked: for shee was of the age of twelue yeeres, and they were astonied out of measure.
And strayghtway the damsell arose, and walked: For she was of the age of twelue yeres. And they were astonyed out of measure.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was [of the age] of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Immediately the girl rose up, and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
And immediately the damsel arose, and was walking, for she was twelve years `old'; and they were amazed with a great amazement,
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And the young girl got up straight away, and was walking about; she being twelve years old. And they were overcome with wonder.
Immediately the girl rose up and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
The girl got up at once and began to walk around(she was twelve years old). They were completely astonished at this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
40De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: «Talitha koum!» som betyr: «Jente, jeg sier til deg, stå opp!»
24sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
47Kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg. Skjelvende kom hun fram og falt ned for ham. I nærvær av alle menneskene fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Ikke bry Læreren mer."
50Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg, unntatt Peter, Johannes, Jakob og barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at de skulle gi henne noe å spise.
56Hennes foreldre var lamslått, men han forbød dem å fortelle noen hva som hadde hendt.
43Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, presset folkemengden seg om ham.
43En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år uten å finne helbredelse hos noen, nærmet seg ham bakfra.
44Hun rørte ved kanten av hans kappe, og straks stanset blødningene.
11'Jeg sier deg, stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.'
12Da reiste han seg straks, tok sin seng og gikk ut foran dem alle, slik at alle ble forundret og priste Gud og sa: 'Vi har aldri sett noe slikt før!'
18Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte etter ham sammen med disiplene sine.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
31Jesus gikk bort til henne, tok hennes hånd og løftet henne opp. Da forlot feberen henne, og hun begynte å tjene dem.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
23Han ba Jesus innstendig: «Min lille datter er døende. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg rundt ham.
25Det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra din sykdom!
13Og han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
7Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
15Han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
25Straks sto han opp foran dem, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
26Alle ble grepet av frykt og priste Gud og sa fylt av ærefrykt: "I dag har vi sett underlige ting."
39Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og begynte å tjene dem.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og fra det øyeblikk ble kvinnen frisk.
29Straks tørket hennes kildes blødninger opp, og hun kjente i kroppen at hun var blitt helbredet fra sin plage.
40Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Alle var overveldet over Guds storhet. Mens folkemengden fortsatt var forundret over alt han gjorde, sa Jesus til disiplene sine:
29Så snart Maria hørte dette, stod hun raskt opp og gikk til ham.
8Jesus sa til ham: "Stå opp, ta båren din og gå."
15Straks hele mengden så ham, ble de slått med forundring og sprang fram for å hilse ham.
32Men Jesus så seg omkring for å se hvem som hadde gjort det.
51Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.