Markus 6:51

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:39 : 39 Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.
  • Mark 4:41 : 41 Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?
  • Mark 5:42 : 42 Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
  • Mark 6:32 : 32 Så dro de bort i båten til et øde sted for å være alene.
  • Mark 7:37 : 37 De ble overveldet av undring og sa: «Han har gjort alle ting vel. Han får de døve til å høre og de stumme til å tale.»
  • Luk 8:24-25 : 24 De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille. 25 Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" Overveldet av frykt og beundring sa de til hverandre: "Hvem er da dette, som til og med befaler vind og vann, og de adlyder ham?"
  • Joh 6:21 : 21 De ville da ta ham med om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle gå i land.
  • Matt 8:26-27 : 26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille. 27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
  • Matt 14:28-32 : 28 Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.' 29 Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus. 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!' 31 Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?' 32 Da de steg inn i båten, stilnet vinden.
  • Mark 1:27 : 27 Alle ble forferdet og snakket sammen: Hva er dette? En ny lære med myndighet. Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
  • Mark 2:12 : 12 Da reiste han seg straks, tok sin seng og gikk ut foran dem alle, slik at alle ble forundret og priste Gud og sa: 'Vi har aldri sett noe slikt før!'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    32Da de steg inn i båten, stilnet vinden.

    33Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'

    34Da de hadde krysset over, kom de til Genesarets land.

  • 82%

    22En dag steg Jesus og hans disipler om bord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

    25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" Overveldet av frykt og beundring sa de til hverandre: "Hvem er da dette, som til og med befaler vind og vann, og de adlyder ham?"

  • 81%

    47Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. I den fjerde nattevakten kom han til dem gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,

    50for alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»

  • 81%

    35Den dagen, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folkemengden være og tok ham med i båten, slik han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.

    38Men han var akterut i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?

  • 81%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,

    17gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Mørket hadde allerede senket seg, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi en sterk vind blåste.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."

    21De ville da ta ham med om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle gå i land.

    22Dagen etter så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen at det hadde vært bare én båt der, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten med sine disipler, men at disiplene hadde dratt alene.

  • 81%

    23Da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene etter ham.

    24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?

  • 79%

    24Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen mot dem.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.

    27Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'

  • 78%

    52For de hadde ikke forstått noe av brødunderet, men hjertene deres var forherdet.

    53Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og gikk i land.

    54Straks de var kommet ut av båten, kjente folk ham igjen,

  • 13Så forlot han dem, steg tilbake i båten og dro over til den andre siden.

  • 9For han og alle som var med ham, var slått av undring over fiskefangsten de hadde fått.

  • 30Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

  • 32Så dro de bort i båten til et øde sted for å være alene.

  • 22Straks etterpå lot Jesus disiplene gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengden av sted.

  • 37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.

  • 7De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • 43Alle var overveldet over Guds storhet. Mens folkemengden fortsatt var forundret over alt han gjorde, sa Jesus til disiplene sine:

  • 45Straks etterpå fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra over til Betsaida på den andre siden, mens han selv sendte folkemengden bort.

  • 24Da folket så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de også om bord i båtene og dro til Kapernaum for å finne Jesus.