Markus 6:51
Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.
Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
Og han steg om bord i båten til dem, og vinden stilnet; og de var overmåte forundret, og de undret seg.
Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.
Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.
Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var overveldet av undring,
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.
Then He got into the boat with them, and the wind stopped. They were completely amazed,
Og han traadte ind i Skibet til dem, og Vinden stilledes; og de forfærdedes overmaade meget ved sig selv og forundrede sig.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.
And he went up to them into the ship; and the wind ceased: and they were greatly amazed in themselves beyond measure, and wondered.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.
Han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet. De ble helt overveldet,
And he went vp vnto them into the shippe and the wynde ceased and they were sore amased in them selves beyonde measure and marveyled.
And he wete vnto them in to the shippe, and the wynde ceassed. And they were astonnyed, and marueled exceadingly:
Then he went vp vnto them into the ship, and the winde ceased, and they were much more amased in them selues, and marueiled.
And he went vp vnto them into the shippe, and the wynde ceassed, and they were sore amased in themselues beyond measure, and marueyled.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
He got into the boat with them; and the wind ceased, and they were very amazed among themselves, and marveled;
And he went up unto them to the boat, and the wind lulled, and greatly out of measure were they amazed in themselves, and were wondering,
And he went up unto them into the boat; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves;
And he went up unto them into the boat; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves;
And he went to them into the boat, and the wind went down, and they were full of wonder in themselves;
He got into the boat with them; and the wind ceased, and they were very amazed among themselves, and marveled;
Then he went up with them into the boat, and the wind ceased. They were completely astonished,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da de steg inn i båten, stilnet vinden.
33Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
34Da de hadde krysset over, kom de til Genesarets land.
22En dag steg Jesus og hans disipler om bord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så la de fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.
24De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.
25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" Overveldet av frykt og beundring sa de til hverandre: "Hvem er da dette, som til og med befaler vind og vann, og de adlyder ham?"
47Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. I den fjerde nattevakten kom han til dem gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,
50for alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»
35Den dagen, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De lot folkemengden være og tok ham med i båten, slik han var. Også andre båter var med ham.
37Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.
38Men han var akterut i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?
16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,
17gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Mørket hadde allerede senket seg, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen ble opprørt fordi en sterk vind blåste.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."
21De ville da ta ham med om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle gå i land.
22Dagen etter så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen at det hadde vært bare én båt der, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten med sine disipler, men at disiplene hadde dratt alene.
23Da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene etter ham.
24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.
27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
24Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen mot dem.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.
27Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
52For de hadde ikke forstått noe av brødunderet, men hjertene deres var forherdet.
53Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og gikk i land.
54Straks de var kommet ut av båten, kjente folk ham igjen,
13Så forlot han dem, steg tilbake i båten og dro over til den andre siden.
9For han og alle som var med ham, var slått av undring over fiskefangsten de hadde fått.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'
32Så dro de bort i båten til et øde sted for å være alene.
22Straks etterpå lot Jesus disiplene gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengden av sted.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
7De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
43Alle var overveldet over Guds storhet. Mens folkemengden fortsatt var forundret over alt han gjorde, sa Jesus til disiplene sine:
45Straks etterpå fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra over til Betsaida på den andre siden, mens han selv sendte folkemengden bort.
24Da folket så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de også om bord i båtene og dro til Kapernaum for å finne Jesus.