Markus 6:50

NT, oversatt fra gresk Aug2024

for alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 14:27 : 27 Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
  • Luk 24:38-41 : 38 Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres? 39 Se på mine hender og mine føtter, det er virkelig meg! Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har. 40 Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine. 41 Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
  • Joh 6:19-20 : 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde. 20 Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."
  • Joh 20:19-20 : 19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, da dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 20 Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    24Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen mot dem.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.

    27Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'

    28Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.'

    29Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

    31Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'

    32Da de steg inn i båten, stilnet vinden.

    33Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'

  • 89%

    17gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Mørket hadde allerede senket seg, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi en sterk vind blåste.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."

    21De ville da ta ham med om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle gå i land.

  • 86%

    47Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. I den fjerde nattevakten kom han til dem gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,

  • 51Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.

  • 80%

    36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

    37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.

    38Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?

    39Se på mine hender og mine føtter, det er virkelig meg! Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.

    40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.

  • 80%

    37Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.

    38Men han var akterut i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?

  • 79%

    6Da disiplene hørte det, falt de ned på sine ansikter og ble meget redde.

    7Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'

  • 79%

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?

  • 77%

    22En dag steg Jesus og hans disipler om bord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

    25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" Overveldet av frykt og beundring sa de til hverandre: "Hvem er da dette, som til og med befaler vind og vann, og de adlyder ham?"

  • 54Straks de var kommet ut av båten, kjente folk ham igjen,

  • 74%

    9Og se, Jesus møtte dem og sa: «Vær hilset.» De gikk fram, tok tak i føttene hans og tilba ham.

    10Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.»

  • 24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

  • 9For han og alle som var med ham, var slått av undring over fiskefangsten de hadde fått.

  • 20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

  • 72%

    6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til hans disipler, og Peter, at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa dere.

  • 26Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»

  • 1La ikke hjertet deres bli opprørt. Tro på Gud, og tro også på meg.

  • 35Den dagen, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.