Matteus 13:21
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er de hvor ordet blir sådd; når de hører, kommer Satan straks og tar bort ordet som er sådd i deres hjerter.
16På samme måte er de som blir sådd på steingrunn; de hører ordet og tar imot det med glede straks,
17men de har ingen rot i seg og varer bare en stund. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller de straks fra.
18Andre er de som blir sådd blant torner; de hører ordet,
19men bekymringer for denne verden, rikdommens bedrag og lysten på alt annet kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20Og de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt; noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger.
18Hør da lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer Den Onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som ble sådd ved veien.
20Den som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
22Den som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
23Men den som ble sådd i god jord, det er den som hører og forstår ordet. Han bærer frukt og gir avling: en hundre foll, en seksti, og en tretti.»
24Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i sin åker.
25Men mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk bort.
26Da kornet vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27Tjenerne gikk da til husets herre og sa: 'Herre, sådde du ikke godt korn i din åker? Hvor kommer da ugresset fra?'
11Dette er betydningen av lignelsen: Frøet er Guds ord.
12De ved veikanten er de som hører ordet, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerter så de ikke skal tro og bli frelst.
13De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant torner er de som har hørt, men som kveles av bekymringer, rikdommens bedrag og livets nytelser, så det ikke bærer fullmoden frukt.
15Men det i god jord er de som hører ordet i et ærlig og godt hjerte, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet.
3Han talte til dem mye i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og mens han sådde, falt noe langs veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det spirte raskt opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og ga avling: noe hundre foll, noe seksti, noe tretti.
9Den som har ører å høre med, la ham høre!»
4Og det skjedde, mens han sådde, falt noen frø ved veien, og fuglene kom og spiste dem opp.
5Andre frø falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og de spirte raskt opp fordi det ikke var dypt jordlag.
6Men da solen kom opp, ble de svidd, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
7Andre frø falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte dem, så de ikke ga grøde.
5"En såmann gikk ut for å så sitt frø. Mens han sådde, falt noe av frøet på veikanten; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.
13Han svarte: Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal rykkes opp med rot.
13Dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
29Han sa: 'Nei, for da vil dere, mens dere samler ugresset, også røske opp hveten sammen med det.
37Han svarte og sa: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
38Åkeren er verden; det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De blir samlet sammen, kastet på ilden og brent.
12Salig er den mann som holder ut i prøvelser. Når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
19Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i sin hage. Det vokste og ble til et stort tre, og fuglene under himmelen bygde rede i grenene.
15Pass på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, slik at mange blir smittet:
31Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i sin åker.
1Dette har jeg sagt til dere for at dere ikke skal falle fra.
10Mange skal da falle fra, og de skal forråde hverandre og hate hverandre.