Matteus 20:24
Da de ti andre hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti andre hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti hørte det, ble de harme på de to brødrene.
Da de ti andre hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de forarget på de to brødrene.
Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de opprørte mot de to brødrene.
Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.
Da de ti hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødre.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de opprørte mot de to brødrene.
Og da de ti andre hørte dette, ble de opprørte på de to brødrene.
Og da de ti andre hørte dette, ble de opprørte på de to brødrene.
Da de ti andre hørte dette, ble de harme over de to brødrene.
When the ten heard this, they were indignant with the two brothers.
Og der de Ti hørte det, bleve de vrede paa de to Brødre.
And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brethren.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brothers.
And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brethren.
Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de meget forarget på de to brødrene.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
And when the ten heard it, they were moved with indignation concerning the two brethren.
And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brethren.
And when the ten hearde this they disdayned at ye two brethre:
Whan the ten herde that, they disdayned at the two brethren.
And when the other ten heard this, they disdained at the two brethren.
And when the ten hearde this, they disdayned at the two brethren.
And when the ten heard [it], they were moved with indignation against the two brethren.
When the ten heard it, they were indignant with the two brothers.
And the ten having heard, were much displeased with the two brothers,
And when the ten heard it, they were moved with indignation concerning the two brethren.
And when the ten heard it, they were moved with indignation concerning the two brethren.
And when it came to the ears of the ten, they were angry with the two brothers.
When the ten heard it, they were indignant with the two brothers.
Now when the other ten heard this, they were angry with the two brothers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39De svarte: «Det kan vi.» Jesus sa til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere drikke, og den dåp jeg døpes med, skal dere døpes med.
40Men å sitte ved min høyre eller venstre side, er ikke min sak å gi. Det blir gitt til dem det er bestemt for.»
41Da de ti andre hørte dette, ble de harme på Jakob og Johannes.
42Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være høytstående blant folkeslagene hersker over dem, og deres ledere utøver makt over dem.
23De begynte å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
24¶ Så ble det også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
35Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, til ham og sa: «Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.»
36Han spurte: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
37De sa: «Gi oss at vi må sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre side, i din herlighet.»
20Da kom moren til Sebedeus-sønnene til ham sammen med sine sønner. Hun kastet seg ned for ham og ba om noe.
21Han spurte henne: 'Hva vil du?' Hun svarte: 'Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din høyre og venstre side i ditt rike.'
22Men Jesus svarte: 'Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg skal drikke?' De sa til ham: 'Det kan vi.'
23Han sa til dem: 'Mitt beger skal dere nok drikke, men å sitte ved min høyre og venstre side, er ikke mitt å gi. Det tilhører dem som det er bestemt av min Far.'
33Så kom de til Kapernaum, og når de var hjemme, spurte han dem: Hva var det dere diskuterte på veien?
34Men de tidde, for på veien hadde de diskutert seg imellom hvem som var størst.
35Han satte seg ned, kalte de tolv og sa til dem: Hvis noen vil være først, skal han være den siste av alle og alles tjener.
10Da de første kom, trodde de at de ville få mer, men de fikk også en denar hver.
11Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
12De sa: 'Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gjort dem lik oss som har båret dagens byrde og hete.'
16Så skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kallt, men få er utvalgt.
17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem,
46Det oppstod en diskusjon blant dem om hvem som var den største.
25Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'Dere vet at folkenes fyrster hersker over dem, og de som er store, bruker makt over dem.
54Da disiplene Jakob og Johannes så det, sa de: Herre, vil du at vi skal be om at ild skal komme ned fra himmelen og ødelegge dem?
10Mange skal da falle fra, og de skal forråde hverandre og hate hverandre.
4Noen av de tilstedeværende ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne oljen kastet bort?»
13En i mengden ropte til ham: Lærer, si til min bror at han skal dele arven med meg.
8Da disiplene så dette, ble de forarget og sa: «Hvorfor denne sløsingen?
12Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?
31Da medtjenerne hans så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som var skjedd.
13Folk brakte små barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene truet dem som bar dem.
14Da Jesus så det, ble han indignert og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike tilhører slike som dem.
15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn! Ble de forarget
14Når tiden var inne, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.
28Da fyltes alle i synagogen av vrede da de hørte dette.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
20Han svarte og sa til dem: «Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.»
13Da kom små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem bort.
1På den tiden kom disiplene til Jesus og spurte: Hvem er den største i himmelriket?
11De ble da fylt av raseri og diskuterte med hverandre hva de skulle gjøre med Jesus.
2Navnene på de tolv apostlene er disse: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas; Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes;
14Men da bøndene så sønnen, snakket de sammen og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.’
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil vingårdens herre da gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
32De var på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, men andre som fulgte, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:
7Så begynte han å tale i en lignelse til de innbudte, da han merket hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:
8De grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
28Jesus sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme de tolv stammer i Israel.
22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han snakket om.
14Fariseerne hørte alt dette, og de var pengekjære og hånte ham.