Romerbrevet 9:16
Så er det da ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så er det da ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Altså beror det ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Altså beror det ikke på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser barmhjertighet.
Så er det altså ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Så er det ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Guds barmhjertighet.
Så det er ikke av ham som vil, eller av ham som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Derfor står det ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud som viser nåde.
Så er det altså ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det kommer ikke an på den som vil, heller ikke på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
Så det avhenger ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det er ikke etter den som ønsker eller streber, men etter den Gud som viser barmhjertighet.
Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
Så er det da ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
So then, it does not depend on human desire or effort but on God’s mercy.
Derfor staaer det ikke til den, som vil, ei heller til den, som løber, men til Gud, som gjør Miskundhed.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
Så er det altså ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who shows mercy.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
Så avhenger det ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
Så det avhenger altså ikke av den som vil eller den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
Så står det ikke til den som vil, eller den som løper, men til Gud som viser barmhjertighet.
Det beror altså ikke på menneskers vilje eller anstrengelser, men på Guds miskunn.
So lieth it not then in a mans will or cunnynge but in ye mercye of god.
on who I haue compassion. So lyeth it not then in eny mans wyll or runnynge, but in the mercy of God.
So then it is not in him that willeth, nor in him that runneth, but in God that sheweth mercy.
So then it is not of the wyller, nor of the runner: but of the mercy of God.
So then [it is] not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that sheweth mercy.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.
so, then -- not of him who is willing, nor of him who is running, but of God who is doing kindness:
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that hath mercy.
So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that hath mercy.
So then, it is not by the desire or by the attempt of man, but by the mercy of God.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.
So then, it does not depend on human desire or exertion, but on God who shows mercy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11(For før de var født og hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast,
12ikke på grunn av gjerninger, men på grunn av Ham som kaller,) ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
13Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
15For Han sier til Moses: Jeg vil vise barmhjertighet mot hvem jeg vil vise barmhjertighet, og jeg vil ha medynk med hvem jeg vil ha medynk.
17For Skriften sier til Farao: Nettopp for dette har jeg oppreist deg, for at jeg skal vise min kraft i deg, og for at mitt navn skal forkynnes over hele jorden.
18Så viser Han da barmhjertighet mot hvem Han vil, og forherder hvem Han vil.
19Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer Han oss fremdeles? For hvem kan stå imot Hans vilje?
20Men hvem er du, menneske, som taler tilbake til Gud? Skal verket si til den som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21Eller har ikke pottemakeren makt over leiret, til å lage av samme masse et kar til ære og et annet til vanære?
22Hva om Gud, idet han ville vise sin vrede og gjøre sin kraft kjent, bar over med stor tålmodighet de vredens kar som var gjort ferdig til ødeleggelse,
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som Han forut hadde gjort ferdig til herlighet,
24oss som Han også kalte, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
5På samme måte er det også i vår tid en rest utvalgt av nåde.
6Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
7Hva da? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble forherdet.
8For av nåde er dere frelst ved tro; og dette er ikke av dere selv; det er Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
29For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
30For som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn ved deres ulydighet,
31slik har også disse nå vært ulydige, for at de også kan få miskunn ved den miskunn som er blitt dere vist.
32For Gud har overgitt dem alle til ulydighet, for å kunne vise miskunn mot alle.
16Men jeg fikk miskunn nettopp for at Jesus Kristus kunne vise hele sin tålmodighet på meg til eksempel for dem som skal komme til tro på ham til evig liv.
9Og for at hedningene skulle prise Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og synge lovsanger til ditt navn.»
5Frelses Han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved gjenfødelsens bad og fornyelse ved Den Hellige Ånd.
6Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel;
4Men Gud, som er rik på miskunn, har på grunn av sin store kjærlighet som Han elsket oss med,
13For dommen skal være nådeløs mot den som ikke viser barmhjertighet. Barmhjertigheten triumferer over dommen.
9Han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke på grunnlag av våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før tidens begynnelse,
5Ved å forutbestemme oss til sønnenskap gjennom Jesus Kristus til seg selv, etter sin viljes gode behag,
10Dere som før ikke var et folk, men nå er Guds folk; dere som før ikke hadde fått miskunn, men nå har fått miskunn.
13For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre for hans velbehag.
30Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
31Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?
33Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
12For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
9Hva da? Er vi bedre stilt? Ikke i det hele tatt! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for å være under synd,
13De er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være tvungen, men frivillig.
15Men da det behaget Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,