2 Korinterbrev 8:12
For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det først er et villig sinn, så er det akseptert etter hva en har, ikke etter hva han ikke har.
For hvis viljen er til stede, er det passende i forhold til hva dere har; det er ikke ut fra hva dere ikke har.
For hvis det først finnes et villig hjerte, blir det akseptert etter hva en har, og ikke etter hva en ikke har.
For hvis viljen er til stede, er enhver velbehagelig etter det han har, ikke etter det han ikke har.
For hvis det først er en villighet, blir det godtatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det er et villig sinn, er det akseptabelt i henhold til det en person har, ikke hva han ikke har.
For dersom det først finnes en villig sjel, blir den tatt imot etter det man har, og ikke etter det man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For if the willingness is there, the gift is acceptable according to what one has, not according to what one does not have.
Thi dersom Redebonheden er forhaanden, da er Enhver velbehagelig i Forhold til det, han haver, ikke i Forhold til det, han ikke haver.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For hvis villigheten er tilstede, er det akseptabelt i henhold til hva man har, ikke hva man ikke har.
For if there is first a willing mind, it is accepted according to what one has, not according to what one does not have.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For om villigheten er der, er det velkomment etter hva en har, ikke etter hva en ikke har.
For om viljen er der, er det velkomment ut fra det man har, ikke fra det man ikke har.
For hvis den gode viljen er til stede, blir den godtatt etter det man har, ikke etter det man ikke har.
For dersom det er et villig sinn, vil en mann ha Guds godkjenning i forhold til det han har, og ikke i forhold til det han ikke har.
For if ther be fyrst a willynge mynde it is accepted accordynge to that a man hath and not accordinge to that he hath not.
For yf there be a wyllinge mynde, it is accepted acordinge to that a man hath, not acordinge to that he hath not.
For if there be first a willing minde, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For if there be first a wyllyng mynde, it is accepted accordyng to that a man hath, and not accordyng to that he hath not.
For if there be first a willing mind, [it is] accepted according to that a man hath, [and] not according to that he hath not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
for if the willing mind is present, according to that which any one may have it is well-accepted, not according to that which he hath not;
For if the readiness is there, `it is' acceptable according as `a man' hath, not according as `he' hath not.
For if the readiness is there, [it is] acceptable according as [a man] hath, not according as [he] hath not.
For if there is a ready mind, a man will have God's approval in the measure of what he has, and not of what he has not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
For if the eagerness is present, the gift itself is acceptable according to whatever one has, not according to what he does not have.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde; han var rik, men for deres skyld ble han fattig, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10Og jeg gir min mening i denne saken, for dette er til fordel for dere som ikke bare begynte å gjøre noe, men også ønsket å gjøre noe for ett år siden.
11Nå fullfør også handlingen, slik at deres villighet til å ville, slik også gjennomføre det etter det dere har.
13For det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere ha det tungt, men at det skal være likhet.
14Ved denne tids likhet knytter deres overflod seg til deres mangel, for at deres overflod også kan knytte seg til deres mangel, slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som samlet mye, hadde ingenting til overs, og den som samlet lite, manglet ingenting.
5Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene komme i forveien til dere og gjøre i stand den velsignelse som ble lovt, så den er klar som en velsignelse og ikke som grådighet.
6Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7Enhver skal gi som han har besluttet i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er i stand til å gi dere all nåde i overflod, slik at dere alltid har alt dere trenger, og så dere kan ha rikelig til all god gjerning.
17For om jeg gjør det frivillig, har jeg lønn, men om jeg gjør det ufrivillig, er forvaltningen av evangeliet likevel betrodd meg.
1Vi vil gjøre dere kjent, brødre, med den nåden som Gud har gitt i menighetene i Makedonia.
2For i en stor prøvelse under trengsler har deres overflod av glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdommen av deres oppriktige gavmildhet.
3For jeg vitner at de ga frivillig etter evne og til og med utover evne.
4Med mange formaninger ba de om å få være med i gaven og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og de ga, ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
6Så ba vi Titus om, at slik han begynte før, så også fullføre denne nåden hos dere.
14Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være tvungen, men frivillig.
18Den som tjener Kristus på denne måten er til behag for Gud og akseptert av mennesker.
19Og ikke bare det, men han har også blitt valgt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten som utføres av oss for Herrens ære og vår villighet.
20Men vi tar forhåndsregler for at ingen skal kunne klandre oss for denne rike gaven som utføres av oss.
21For vi tenker på det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for mennesker.
7Tjen med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker.
8Vit at hva enn en gjør av godt, det skal han få igjen fra Herren, enten han er slave eller fri.
18La dem gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og villige til å dele,
27De har vært villige, og de står også i gjeld til dem. For hvis hedningene har fått del i deres åndelige ting, er de forpliktet til å hjelpe dem i materielle ting.
6Han skal gi enhver etter hans gjerninger:
25For den som har, til ham skal det gis; og den som ikke har, fra ham skal også tas det han har.
17Ikke at jeg søker gaven, men jeg søker frukten som øker på deres regning.
2Tilpass dere ikke til denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, slik at dere kan prøve hva som er Guds vilje: det gode, det velbehagelige og det fullkomne.
3For ved den nåden som er gitt meg, sier jeg til enhver blant dere at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn han bør, men være besindig etter det mål av tro som Gud har tildelt hver enkelt.
12For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal også det bli tatt som han har.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv ved det han godkjenner.
13Gjennom beviset på denne tjenesten vil de prise Gud for dere overfor den lydighet deres bekjennelse av Kristi evangelium viser, og for dere overfor deres generøsitet i fellesskapet med dem og alle andre.
13For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre for hans velbehag.
38Gi, så skal det bli gitt til dere. Et godt mål, presset, rystet og overfylt, skal bli gitt i fanget deres. For med det samme mål som dere måler, skal det måles tilbake til dere.»
8den som formaner, la ham ta vare på formaningen; den som utdeler, la ham gjøre det med enkelhet; den som leder, la ham gjøre det med iver; den som viser miskunn, la ham gjøre det med glede.
11Hvis vi har sådd åndelige gaver blant dere, er det da noe stort om vi høster materielle goder fra dere?
29For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal også det tas bort som han har.
12Og hvis dere ikke har vært trofaste i andres eiendom, hvem vil da gi dere noe til eget eie?
17For han tok imot vår oppfordring, men han er enda mer ivrig og kom frivillig til dere.
13For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
18Og hvis han har gjort deg noen urett eller skylder deg noe, så før det på min regning.
9Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme eller borte.
23Og alt hva dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker,
4Men for den som arbeider, regnes ikke lønnen som nåde, men som noe skyldig.
6Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.