1 Korinterbrev 15:10
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg den jeg er; den nåden som ble gitt meg, var ikke forgjeves; jeg har arbeidet mer enn dem alle – dog ikke av egen kraft, men ved Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God, I am what I am, and his grace toward me was not without effect. No, I worked harder than all of them—yet not I, but the grace of God that was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men af Guds Naade er jeg det, jeg er, og hans Naade mod mig haver ikke været forgjæves, men jeg haver arbeidet mere end de alle, dog ikke jeg, men Guds Naade, som er med mig.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am what I am, and His grace toward me was not in vain; but I labored more abundantly than they all, yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn alle de andre: dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg har ikke vært forgjeves; for jeg gjorde mer arbeid enn alle dem; ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am that I am. And his grace which is in me was not in vayne: but I labored moare aboundauntly then they all not I but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am that I am. And his grace in me hath not bene vayne, but I haue laboured more then they all: howbeit not I but the grace of God which is wt me.
But by the grace of God, I am that I am: and his grace which is in me, was not in vaine: but I laboured more aboundantly then they all: yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God, I am that I am: And his grace which is in me, was not in vayne: But I laboured more aboundauntly then they all, yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which [was bestowed] upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
and by the grace of God I am what I am, and His grace that `is' towards me came not in vain, but more abundantly than they all did I labour, yet not I, but the grace of God that `is' with me;
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am, and his grace to me has not been in vain. In fact, I worked harder than all of them– yet not I, but the grace of God with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11Enten det nå var jeg eller de andre, så forkynner vi slik, og så har dere trodd.
15Men jeg har likevel skrevet dristigere til dere, brødre, for å minne dere på, på grunn av nåden som er gitt meg av Gud,
16for at jeg skal være en Kristi Jesu tjener for hedningene, som presterer Guds evangelium, for at hedningenes offer kan bli velbehagelig, helliget ved Den Hellige Ånd.
17Jeg har derfor grunn til å rose meg i Kristus Jesus i de ting som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, både i ord og gjerning,
7Av dette evangeliet ble jeg en tjener etter Guds nådes gave som ble gitt meg ved hans kraftige virkning.
8Til meg, den minste av alle hellige, er denne nåden gitt å forkynne for folkeslagene det uransakelige rikdommen i Kristus,
12Jeg takker Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg styrke, fordi han anså meg for troverdig og satte meg i tjeneste,
13enda jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det i vantro og uvitenhet.
14Og vår Herres nåde ble overstrømmende, med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
15Det er et troverdig ord, verdt full aksept: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.
16Men derfor fikk jeg miskunn, for at Kristus Jesus skulle kunne vise all sin langmodighet i meg som det første eksempel, til dem som skal komme til tro på ham for evig liv.
30Hvis jeg tar del med takksigelse, hvorfor blir jeg talt ille om for det jeg takker for?
10I henhold til den nåde Gud ga meg, har jeg som en klok byggmester lagt grunnvollen, og en annen bygger videre. Men hver enkelt må være forsiktig med hvordan han bygger videre.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik i min sak. Jeg ville heller dø enn at noen skulle ta fra meg min anledning til å rose meg.
9Men han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet.' Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg glede i svakheter, hån, nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
4Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåden fra Gud som er gitt dere i Kristus Jesus,
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra min mors liv, og kalt meg ved sin nåde, ønsket
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt arbeid i Herren?
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere. For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
8For av nåde er dere frelst ved tro, og det er ikke av dere selv; det er en Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal kunne rose seg.
6Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
24Men jeg bryr meg ikke om det, og jeg anser ikke livet mitt som noe verdt å nevne for meg selv, så jeg kan fullføre løpet og den tjeneste jeg har mottatt fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
9Og da jeg var hos dere og trengte noe, var jeg ikke til bry for noen. For det jeg trengte, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fri for byrder for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
10Sannelig, som sannheten om Kristus er i meg, vil denne ros ikke bli tatt fra meg i områdene i Akaia.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
1Som medarbeidere oppfordrer vi dere også til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.
29For dette arbeider jeg også, idet jeg strever med all hans kraft som virker mektig i meg.
25Jeg ble en tjener av kirken etter den forvaltningen fra Gud som ble gitt til meg for dere, for å fullføre Guds ord,
5Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.
10For søker jeg nå å få anerkjennelse hos mennesker eller hos Gud? Eller prøver jeg å gjøre mennesker til lags? Hvis jeg enda forsøkte å gjøre mennesker til lags, ville jeg ikke være en tjener for Kristus.
11For jeg kunngjør for dere, brødre, at det evangelium som er forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
15For alt dette skjer for deres skyld, så nåden som er blitt rikere, ved at flere tar del i den, må føre til stor takksigelse til Guds ære.
2har sikkert hørt om den husholdning av Guds nåde som er gitt meg for dere.
7Eller var det en synd at jeg ydmyket meg selv for å opphøye dere, fordi jeg forkynte Guds evangelium uten betaling til dere?
8For selv om jeg skulle skryte litt mer av vår myndighet, som Herren har gitt oss til å bygge opp og ikke rive ned dere, skal jeg ikke bli til skamme.
17Hvis jeg gjør dette av egen vilje, har jeg lønn. Hvis ikke, er det en forvaltergjerning som er betrodd meg.
18Hva er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, kan gjøre det fritt og uten kostnad, slik at jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.
19For selv om jeg er fri og tilhører ingen, har jeg gjort meg selv til alles tjener for å vinne flere.
24Og de priste Gud for det som var gjort i meg.
58Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid rike i Herrens verk, for dere vet at strevet deres ikke er forgjeves i Herren.
11For dette ble jeg satt til forkynner, apostel og lærer for hedningene.
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
23Alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg selv kan få del i det.
21Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kunne vinnes gjennom loven, da døde Kristus forgjeves.