1 Korinterbrev 6:4
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Våger noen av dere, som har en sak mot en annen, å ta det opp for de urettferdige dommere, og ikke for de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden dømmes av dere, er dere ikke verdige til å dømme i de minste sakene da?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som angår dette livet?
5Jeg sier dette til skam for dere. Er det virkelig ingen blant dere, ingen klok, som kan dømme mellom sine brødre?
6I stedet går en bror til rettssak mot en annen bror, og det for vantro.
7Det er allerede et nederlag for dere at dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor tåler dere ikke hellere urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frata noe?
8Men dere gjør urett og fratar, og det til brødre.
3For meg er det av liten betydning om jeg blir bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe galt hos meg selv, men det betyr ikke at jeg er rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
5Så døm ikke før tiden, før Herren kommer. Han vil kaste lys over det skjulte i mørket og åpenbare hjertenes råd. Da skal hver og én få sin ros fra Gud.
6Brødre, jeg har anvendt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere kan lære av oss og ikke gå utover det som er skrevet, så ingen av dere blir hovmodige til fordel for den ene mot den andre.
31For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuktet, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3og dere ser til den som har de flotte klærne, og sier til ham: Sett deg her på denne gode plassen, men sier til den fattige: Stå der, eller sett deg ved føttene mine,
4har dere da ikke gjort forskjell blant dere selv og blitt dommere med onde tanker?
12For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem innenfor dere dømmer?
13Men utenforstående dømmer Gud. Fjern den onde personen fra dere selv.
11Snakk ikke nedsettende om hverandre, brødre. Den som taler mot en bror eller dømmer sin bror, taler mot loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som handler etter loven, men en dommer.
12Det er én lovgiver, han som er i stand til å frelse og å ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
15Men det åndelige mennesket bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Guds domstol.
13Derfor, la oss ikke lenger dømme hverandre! Men avgjør heller dette, at ingen må legge en hindring eller en snublestein i veien for sin bror.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
57Hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
29La to eller tre profeter tale og la de andre bedømme det.
24Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom."
17For tiden er kommet for dommen til å begynne med Guds hus. Og hvis den begynner med oss, hva skal da enden bli for dem som er ulydige mot Guds evangelium?
6Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for domstolene?
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, enhver som dømmer. For i det du dømmer andre, fordømmer du deg selv, fordi du gjør de samme tingene.
2Og vi vet at Guds dom er etter sannheten over dem som gjør slike ting.
3Mener du, menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting, og gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
15Jeg taler til dere som kloke mennesker; døm selv om det jeg sier er sant.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
2Og dere er oppblåste av stolthet, og har ikke heller sørget, slik at den som har gjort dette, kunne blitt fjernet fra dere.
3For jeg selv, fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
5Men de skal avgi regnskap til ham som holder seg klar til å dømme levende og døde.
12Så tal og handle som de som skal dømmes etter frihetens lov.
6Slett ikke! Ellers, hvordan skal Gud kunne dømme verden?
17Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell bedømmer etter enhvers gjerning, da lev i frykt den tid dere her er i landflyktighet.
15Dere dømmer etter kjøttet, jeg dømmer ingen.
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en vantro eller en uvitende, blir han overbevist av alle og dømt av alle.
39Men hvis dere ønsker noe utover dette, må det avgjøres i en lovlig forsamling.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, bør han tenke etter på nytt at, akkurat som han tilhører Kristus, så tilhører vi også Kristus.
15Men når det nå er spørsmål om læren og navn og deres egen lov, får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker."
9Klag ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran døren.
3Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn med godt omdømme, fylt med Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette til å ta seg av denne oppgaven.»