2 Korinterbrev 7:6
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Men Gud, som trøster dem som er nedbøyet, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus’ komme,
Men Gud, som trøster de som er nedbrutte, trøstet oss ved Titus' komme;
Men Gud, som oppmuntrer de nedbøyde, trøstet oss gjennom tilstedeværelsen av Titus.
Men Gud, som trøster dem som er nedtrykte, trøstet oss ved Titus' komme;
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Likevel trøstet Gud, som trøster dem som er nedbrutt, oss ved Titus' ankomst;
Likevel trøstet Gud, den som trøster dem som har falt, oss ved Titus’ komme.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Men Gud, som trøster de ydmyke, trøstet oss ved Titus' komme.
But God, who comforts the downcast, comforted us by the arrival of Titus,
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Men Gud, som trøster de Nedbøiede, trøstede os ved Titi Ankomst;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Men Gud, han som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst.
Nevertheless God, who comforts those who are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' ankomst;
Men han som trøster de motløse - Gud - han trøstet oss ved at Titus kom til oss.
Likevel trøstet Gud, som trøster de ydmyke, oss ved at Titus kom;
Men Gud, som gir trøst til de fattige i ånden, ga oss trøst ved Titus' ankomst.
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Neverthelesse God that comfortith the abiecte comforted vs at the commynge of Titus.
Neuertheles God that comforteth the abiecte, comforted vs by the comynge of Titus.
But God, that comforteth the abiect, comforted vs at the comming of Titus:
Neuerthelesse, God that comforteth the humble, comforted vs by the commyng of Titus.
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus;
but He who is comforting the cast-down -- God -- He did comfort us in the presence of Titus;
Nevertheless he that comforteth the lowly, `even' God, comforted us by the coming of Titus;
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
But God who gives comfort to the poor in spirit gave us comfort by the coming of Titus;
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus;
But God, who encourages the downhearted, encouraged us by the arrival of Titus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han hadde fått hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres iver for meg, slik at jeg enda mer gledet meg.
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
13Derfor er vi blitt trøstet. Og i tillegg til vår trøst, gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt styrket av dere alle.
14For hvis jeg noe har rost meg av dere til ham, ble jeg ikke til skamme. Men som vi har talt alt til dere i sannhet, slik er også vår ros om dere overfor Titus blitt sann.
15Og hans hengivenhet til dere er enda større når han husker deres alles lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og beven.
3Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
4Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i noen nød, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser overflødiggjøres i oss, slik overflødig gjøres også vår trøst ved Kristus.
6Om vi er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker tålmodighet i de samme lidelser som vi også lider. Eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere er fast, da vi vet at slik dere er delaktige i lidelsene, er dere også i trøsten.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.
6Men nå har Timoteus kommet tilbake fra dere til oss og har brakt oss godt budskap om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har et godt minne om oss, og lengter etter å se oss, som også vi lengter etter dere.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet ved deres tro i all vår nød og trengsel.
16Takk være Gud, som vekker den samme iver for dere i Titus' hjerte.
17For han tok imot oppfordringen, og han var enda mer ivrig da han av egen vilje dro til dere.
2og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,
3slik at ingen skulle bli uroet av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til å oppleve dette.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som har elsket oss, og gitt oss evig trøst og godt håp ved nåde,
17trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg har mye å rose meg av på deres vegne; jeg er fylt av trøst, jeg er overveldet av glede til tross for all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, hadde vår kropp ingen hvile, men vi var presset på alle kanter; utenfra var det kamper, innenfra frykt.
22Jeg har sendt ham til dere for dette formål, for at dere skal vite om oss, og for at han kan trøste deres hjerter.
12det vil si at vi kan bli oppmuntret sammen ved hverandres tro, både deres og min.
7For jeg har hatt stor glede og oppmuntring ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
5Og det ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, ved Guds vilje.
6Så oppmuntret vi Titus, for at han, slik han tidligere har påbegynt, også skal fullføre denne nåden blant dere.
8Jeg har sendt ham til dere for nettopp dette, at han skal få vite hvordan det står til med dere, og oppmuntre deres hjerter.
13fikk jeg ikke ro i min ånd fordi jeg ikke fant min bror Titus der. Så tok jeg avskjed med dem og dro til Makedonia.
11Som dere vet, som en far gjør med sine egne barn,
19Jeg håper i Herren Jesus å snart kunne sende Timoteus til dere, for at også jeg kan bli oppmuntret når jeg får høre hvordan det står til med dere.
7Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
8Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke fortvilet;
9forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt.
11Derfor, oppmuntre hverandre og bygg opp hverandre, slik som dere også gjør.
12De tok den unge mannen hjem i live, og ble meget oppmuntret.
22Vi har også sendt med dem vår bror som vi ofte har prøvd og funnet ivrig i mange saker, men nå enda mer ivrig på grunn av sin store tillit til dere.
23Enten det gjelder Titus, som er min partner og medarbeider blant dere, eller brødrene, som er utsendinger fra menighetene, er de Kristi ære.
1Vi ber dere, brødre, angående vår Herres Jesu Kristi gjenkomst og vår samling til ham,
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, så dere ikke skulle lide noen skade fra oss.
5Må da Gud, som gir tålmodighet og oppmuntring, gi dere å være enige med hverandre, slik det er i Kristus Jesus,
19For hvem er vårt håp, glede eller krans av stolthet? Er ikke dere det, foran vår Herre Jesus ved hans komme?
3Så jeg skrev dette for at jeg ikke, når jeg kommer, skulle få sorg over dem som jeg burde glede meg over; jeg er trygg på dere alle, at min glede også er deres alles glede.
6I denne jublen dere, selv om dere nå en kort tid, hvis det er nødvendig, er blitt bedrøvet av forskjellige prøvelser,
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
21Han som stadfester oss med dere til Kristus, og som salvet oss, er Gud,
2Men selv etter at vi hadde lidd og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, hadde vi mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, til tross for stor motstand.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over den oppmuntring de fikk.