1 Tessalonikerbrev 2:11
Som dere vet, som en far gjør med sine egne barn,
Som dere vet, som en far gjør med sine egne barn,
Som dere vet, formante, trøstet og innskjerpet vi overfor hver enkelt av dere, som en far overfor sine barn,
Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
For slik som dere vet, hvordan hver enkelt av dere ble behandlet, som en far behandler sine egne barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og instruerte hver enkelt av dere, som en far gjør med sine barn.
Dere vet også hvordan vi oppmuntret og trøstet dere, hver og en, som en far sine barn,
Som dere vet, oppmuntret og trøstet og påla vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
Som dere vet, formanet, oppmuntret og påla vi hver av dere, slik en far gjør med sine barn,
Som dere vet, oppmuntret, trøstet og bevepet vi hver og én av dere, slik en far gjør for sine barn.
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
For dere vet at vi som en far med sine barn,
Just as you know how we dealt with each one of you like a father with his own children,
slik dere vet hvordan vi, som en far med sine barn,
ligesom I vide, hvorledes vi formanede og trøstede eder, Enhver især, som en Fader sine Børn,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,
Som dere vet, formante vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn,
As you know how we exhorted, and comforted, and charged every one of you, as a father does his children,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,
Som dere vet, oppmuntret vi, trøstet og formante hver enkelt av dere, som en far gjør med sine egne barn,
Akkurat slik dere vet, hvordan vi formante, oppmuntret og vitnet for hver eneste en av dere, som en far for sine egne barn,
Som dere vet hvordan vi handlet med hver enkelt av dere, som en far med sine egne barn, idet vi formante, oppmuntret og vitnet,
Akkurat som dere så hvordan vi, som en far med sine barn, lærte og trøstet dere alle, og ga vitnesbyrd,
as ye knowe how that we exhorted and comforted and besought every one of you as a father his childre
as ye knowe, how that as a father his children, euen so exhorted we and comforted and besoughte euery one of you,
As ye knowe how that we exhorted you, and comforted, and besought euery one of you (as a father his children)
As ye knowe, howe that as a father his chyldren, so we haue exhorted, comforted, and besought euery one of you,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father [doth] his children,
As you know how we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
even as ye have known, how each one of you, as a father his own children, we are exhorting you, and comforting, and testifying,
as ye know how we `dealt with' each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging `you', and testifying,
as ye know how we [dealt with] each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging [you], and testifying,
Even as you saw how, like a father with his children, we were teaching and comforting you all, and giving witness,
As you know, we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
As you know, we treated each one of you as a father treats his own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært til byrde for dere. Men vi var milde blant dere, som en mor som ømt pleier sine egne barn.
8Slik ble vi glade i dere, og vi var velvillige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt kjære for oss.
9Dere husker jo, brødre, vårt strev og vår møye. For natt og dag arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere, og vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
12oppmuntret, trøstet og formante vi hver enkelt av dere, til å leve verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.
11Derfor, oppmuntre hverandre og bygg opp hverandre, slik som dere også gjør.
12Vi ber dere, brødre, å anerkjenne dem som arbeider blant dere, som er deres ledere i Herren, og formaner dere.
7For dere vet selv hvordan dere bør etterligne oss, for vi levde ikke uordnet blant dere.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som har elsket oss, og gitt oss evig trøst og godt håp ved nåde,
17trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale.
1Til slutt, brødre, ber vi dere og oppmuntrer dere i Herren Jesus, slik dere har mottatt fra oss hvordan dere skal vandre og glede Gud, så dere kan bli stadig rikere.
2For dere vet hvilke befalinger vi ga dere gjennom Herren Jesus.
3Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
4Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i noen nød, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet ved deres tro i all vår nød og trengsel.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning, som dere vet hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, og tok imot ordet med stor trengsel, men med glede fra Den Hellige Ånd.
7Slik ble dere et eksempel for alle de troende i Makedonia og Akaia.
14Vi ber dere, brødre, om å advare de udisiplinerte, oppmuntre de engstelige, støtte de svake, og være tålmodige med alle.
2og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,
3slik at ingen skulle bli uroet av disse trengslene. For dere vet selv at vi er bestemt til å oppleve dette.
4For da vi var hos dere, sa vi på forhånd at vi skulle oppleve trengsler, slik det også skjedde, og dere vet det.
13Derfor er vi blitt trøstet. Og i tillegg til vår trøst, gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt styrket av dere alle.
11Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede vår vei til dere.
12Må Herren gjøre dere rike i kjærlighet til hverandre og til alle, slik vi også har kjærlighet til dere,
4Og dere fedre, tirr ikke barna deres til å bli sinte, men oppdra dem i Herrens tukt og formaning.
4Vi stoler på dere i Herren at dere gjør og vil gjøre det vi befaler dere.
5Måtte Herren lede deres hjerter til Guds kjærlighet og Kristi tålmodighet.
14Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men for å formane dere som mine kjære barn.
15For selv om dere har tusen oppdragere i Kristus, har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg avlet dere gjennom evangeliet.
7Og vårt håp for dere er fast, da vi vet at slik dere er delaktige i lidelsene, er dere også i trøsten.
19Dere tenker kanskje at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Gud i Kristus, og alt vi gjør, kjære, er for å bygge dere opp.
4Jeg gledet meg storlig over å finne at noen av dine barn vandrer i sannheten, slik som vi har fått befaling fra Faderen.
3Vi husker deres arbeidsomhet i troen, deres innsats i kjærligheten, og utholdenheten i håpet til vår Herre Jesus Kristus, foran Gud, vår Far.
15Og hans hengivenhet til dere er enda større når han husker deres alles lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og beven.
11Da vi altså kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
12For vår ros er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og Guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.
1For dere vet jo, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
2Men selv etter at vi hadde lidd og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, hadde vi mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, til tross for stor motstand.
7For jeg har hatt stor glede og oppmuntring ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne ha stor frimodighet til å pålegge deg hva du bør gjøre,
1Bli derfor etterlignere av Gud, som hans elskede barn.
4Men som vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke falske påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
5Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
22Men dere vet hvordan han har bevist sin verdi, for som en sønn med sin far har han tjent sammen med meg i arbeidet med evangeliet.
8Så jeg oppmuntrer dere til å vise ham kjærlighet.
10Og dere gjør faktisk dette mot alle brødrene over hele Makedonia. Men vi oppmuntrer dere, brødre, til å gjøre enda mer.
3Vi er alltid forpliktet til å takke Gud for dere, brødre, slik det er riktig, fordi deres tro vokser over all måte, og kjærligheten fra hver enkelt av dere til alle andre blir stadig større.