Apostlenes gjerninger 11:2
Da Peter kom opp til Jerusalem, ble han kritisert av de som tilhørte omskjæringen,
Da Peter kom opp til Jerusalem, ble han kritisert av de som tilhørte omskjæringen,
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
Og da Peter kom opp til Jerusalem, strides de som var av omskjærelsen med ham,
Og da Peter kom opp til Jerusalem, ble de fra omskjæringen kritiske til ham.
Og da Peter kom opp til Jerusalem, stridte de som var av omskjærelsen med ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de omskårne ham og sa:
Og da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de troende av omskjærelsen med ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de som var av omskjærelsen ham og sa:
Og da Peter kom til Jerusalem, protesterte de omskårde mot ham.
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, tok de omskårne til å diskutere med ham.
So when Peter went up to Jerusalem, those who were of the circumcision group began to argue with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å kritisere ham,
Og der Petrus kom op til Jerusalem, tvistede de, som vare af Omskjærelsen, med ham og sagde:
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de av omskjærelsen med ham.
And when Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision argued with him,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, tok de som var av omskjærelsen til orde mot ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, satte de omskårne seg imot ham.
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de som holdt på omskjærelsen å diskutere med ham,
Og da Peter kom til Jerusalem, hadde de som holdt seg til omskjærelsen en diskusjon med ham,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter was come vp to Ierusalem they of the circumcision reasoned wyth him
And whan Peter was come vp to Ierusalem, they that were of the circucision, chode with him,
And when Peter was come vp to Hierusalem, they of the circumcision contended against him,
And when Peter was come vp to Hierusalem, they that were of the circumcision contended agaynst hym,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
When Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision contended with him,
and when Peter came up to Jerusalem, those of the circumcision were contending with him,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter came to Jerusalem, those who kept the rule of circumcision had an argument with him,
When Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision contended with him,
So when Peter went up to Jerusalem, the circumcised believers took issue with him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3og de sa: Du gikk inn til menn som ikke er omskåret, og spiste med dem.
4Peter begynte da å forklare for dem, punkt for punkt, og sa:
11Men da Peter kom til Antiokia, imøtegikk jeg ham ansikt til ansikt, fordi han var åpenbart skyldig.
12Før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg borte, i frykt for de omskårne.
7Snarere erkjente de at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, på samme måte som Peter var for de omskårne.
8Han som ga Peter kraft til å være apostel blant de omskårne, ga også meg kraft til å være apostel blant folkeslagene.
9Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
1Noen menn kom ned fra Judea og underviste brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.»
2Det oppsto derfor ikke liten strid og diskusjon med Paulus og Barnabas mot dem, så de bestemte at Paulus og Barnabas, og noen andre av dem, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.
14Men da jeg så at de ikke handlet rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, og av apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
5Men noen fra fariseernes sekt, som hadde blitt troende, reiste seg og sa: «Det er nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.»
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å diskutere denne saken.
7Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden valgte meg ut blant dere for at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.
45De troende av de omskårne, som hadde kommet med Peter, ble overveldet, for Den Hellige Ånds gave ble også utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
15Og i de dager sto Peter opp blant disiplene og sa: (Der var en gruppe på rundt hundre og tjue personer samlet sammen.)
24Vi har hørt at noen fra oss har skapt uro blant dere med sine ord og forstyrret sjelene deres, uten at vi har gitt dem noe oppdrag.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
11Og se, nettopp da sto tre menn ved huset der jeg var, utsendt fra Cæsarea til meg.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og oppholdt meg hos ham i femten dager.
4Befolkningen i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
3Paulus ønsket at han skulle bli med ham. Derfor omskar han ham på grunn av jødene som bodde i de områdene, for alle visste at hans far var greker.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
3Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
8Etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.
21Da Peter gikk ned til mennene som var sendt av Kornelius, sa han: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere har kommet?
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Dere ledere for folket og eldste i Israel,
14Da apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
22Hva skal vi gjøre da? De vil garantert høre at du har kommet.
15De befalte dem å gå ut fra rådet, og de rådslo med hverandre.
10i Frygia og Pamfylia, i Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyrene, og besøkende fra Roma,
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
27De kom igjen til Jerusalem, og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste til ham.
12De som ønsker å gjøre et godt inntrykk etter kjødet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
37Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
27Og den som er uomskåret av naturen, men oppfyller loven, skal dømme deg, som med bokstaven og omskjærelsen bryter loven.
28For ikke den som er jøde i det ytre, er virkelig jøde, heller ikke det som er i det ytre, med omskjærelse på kjøttet,
9Men noen fra synagogen til de frigjorte, og fra Kyrene, og Aleksandria, samt fra Kilikia og Asia, stod opp og diskuterte med Stefanus.
7Og jeg hørte en røst som sa til meg: Reis deg, Peter, slakt og spis.