Apostlenes gjerninger 4:15

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

De befalte dem å gå ut fra rådet, og de rådslo med hverandre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 5:22 : 22 Men jeg sier dere at enhver som er sint på sin bror uten grunn, skal være skyldig for domstolen. Den som sier til sin bror: Raka!, skal være skyldig for Rådet. Men den som sier: Du dåre!, skal være skyldig til helvetes ild.
  • Apg 5:34-42 : 34 Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var respektert av hele folket, reiste seg i Rådet og beordret apostlene ført ut en kort stund. 35 Så sa han til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene. 36 For en tid siden reiste Teudas seg og hevdet å være noe stort, og et antall menn, omtrent fire hundre, sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle hans følgere ble spredt og kom til intet. 37 Etter ham reiste Judas fra Galilea seg i skatteregistreringens dager, og dro med seg et folk. Han omkom også, og alle som fulgte ham, ble spredt. 38 Så jeg sier til dere nå: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For hvis dette er menneskers verk, vil det falle sammen, 39 men hvis det er fra Gud, vil dere ikke være i stand til å stoppe det. Så må dere ikke finnes i kamp mot Gud. Og de ble enige med ham. 40 Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå. 41 Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn. 42 Og hver dag, både i templet og hjemme, sluttet de ikke å undervise og forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.
  • Apg 26:30-32 : 30 Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem. 31 Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.' 32 Agrippa sa til Festus: 'Han kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærte folk og legmenn, undret de seg, og de gjenkjente dem som noen som hadde vært sammen med Jesus.

    14Men da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot dem.

  • 80%

    16«Hva skal vi gjøre med disse menneskene?» spurte de. «For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et påfallende tegn ved dem, og vi kan ikke nekte for det.

    17Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss true dem med at de ikke taler mer i dette navnet til noen mennesker.»

    18Så kalte de dem inn igjen og befalte dem strengt å ikke tale eller lære i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett for Gud å lyde dere mer enn Gud.

    20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»

    21Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 77%

    24Da øverstepresten, tempelkommandanten og de andre prester hørte dette, ble de forvirret om hva dette kunne bety.

    25Så kom en mann og sa til dem: Se, de mennene dere satte i fengslet står i templet og underviser folket.

    26Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.

    27Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og øverstepresten begynte å avhøre dem

    28og sa: Vi ga dere strenge ordre om ikke å undervise i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe denne manns blod over oss.

  • 77%

    38Så jeg sier til dere nå: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For hvis dette er menneskers verk, vil det falle sammen,

    39men hvis det er fra Gud, vil dere ikke være i stand til å stoppe det. Så må dere ikke finnes i kamp mot Gud. Og de ble enige med ham.

    40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.

    41Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.

  • 23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt de øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • Apg 4:5-9
    5 vers
    76%

    5Neste dag samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem.

    6Der var også øverstepresten Annas, Kaifas, Johannes, Aleksander, og alle som tilhørte øversteprestens slekt.

    7De satte dem midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft eller hvilket navn har dere gjort dette?»

    8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Dere ledere for folket og eldste i Israel,

    9dersom vi i dag blir forhørt angående en god gjerning mot en syk mann, ved hvilken han er blitt helbredet,

  • 6Apostlene og de eldste kom da sammen for å diskutere denne saken.

  • 76%

    33Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.

    34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var respektert av hele folket, reiste seg i Rådet og beordret apostlene ført ut en kort stund.

    35Så sa han til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.

  • 12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham til rådet.

  • 74%

    21Da de hadde hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Når øverstepresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele Israels eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.

    22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,

  • 74%

    3Likevel ble de der i lang tid og forkynte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.

    4Befolkningen i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.

    5Da det oppsto en voldelig bevegelse blant både hedningene og jødene sammen med deres ledere for å mishandle og steine dem,

  • 4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, og av apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.

  • 33Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt i fred avsted fra brødrene til de som hadde sendt dem.

  • 2Det oppsto derfor ikke liten strid og diskusjon med Paulus og Barnabas mot dem, så de bestemte at Paulus og Barnabas, og noen andre av dem, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.

  • 1Mens de talte til folket, kom prestene, tempelsjefen og saddukeerne til dem.

  • 20Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,

  • 14Men fariseerne gikk bort og holdt råd mot ham, hvordan de kunne drepe ham.

  • 4og de rådslo om å gripe Jesus med list og få ham drept.

  • 40For vi står i fare for å bli anklaget for opptøyer for det som har skjedd i dag. Vi har ingen grunn til å gi en rettslig forklaring for denne samlingen.» Dette sagt, løste han opp forsamlingen.

  • 31Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'

  • 29Når han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde en stor diskusjon seg imellom.

  • 47Da samlet overprestene og fariseerne rådet og sa: "Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn.

  • 12Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender, og de var alle samlet med én vilje i Salomos søylegang.

  • 3De la hånd på dem og satte dem i forvaring frem til neste dag, for det var allerede kveld.

  • 22Mengden reiste seg sammen mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.

  • 10De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.

  • 55De hadde tent opp en ild midt i gårdsplassen og satt sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.

  • 30Men han gikk midt gjennom dem og dro bort.