Apostlenes gjerninger 6:10
De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.
De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.
Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.
Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.
Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.
Men de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Og de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.
Og de kunne ikke motstå den visdom og den ånd som gjennetok hans tale.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.
But they could not stand up against the wisdom and the Spirit by whom he spoke.
Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.
Og de kunde ikke imodstaae den Viisdom og den Aand, af hvilken han talede.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
Men de klarte ikke å stå imot den visdom og ånd han talte med.
They were unable to withstand the wisdom and the spirit by which he spoke.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
De kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden han talte med.
Men de klarte ikke å stå seg mot den visdom og ånd han talte med.
Men de var ikke i stand til å motstå den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
And they coulde not resist the wysdome and the sprete with which he spake.
and they coulde not resiste the wyssdome and the sprete, out of the which he spake.
But they were not able to resist the wisdome, and the Spirit by the which he spake.
And they coulde not resiste the wisedome and the spirite by the whiche he spake.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
and they were not able to resist the wisdom and the spirit with which he was speaking;
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
But they were not able to get the better of him, for his words were full of wisdom and of the Spirit.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
Yet they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
9Men noen fra synagogen til de frigjorte, og fra Kyrene, og Aleksandria, samt fra Kilikia og Asia, stod opp og diskuterte med Stefanus.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærte folk og legmenn, undret de seg, og de gjenkjente dem som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot dem.
15De befalte dem å gå ut fra rådet, og de rådslo med hverandre.
16«Hva skal vi gjøre med disse menneskene?» spurte de. «For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et påfallende tegn ved dem, og vi kan ikke nekte for det.
26De klarte ikke å fange ham i en eneste uttalelse foran folket, og forbløffet over hans svar, sa de ingenting.
15for jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av motstanderne vil klare å motsi eller stå imot.
11Da bestakk de noen menn til å si: «Vi har hørt ham si blasfemiske ord mot Moses og Gud.»
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham til rådet.
13De satt opp falske vitner som sa: «Dette mennesket holder ikke opp med å tale mot dette hellige sted og loven.
39men hvis det er fra Gud, vil dere ikke være i stand til å stoppe det. Så må dere ikke finnes i kamp mot Gud. Og de ble enige med ham.
40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.
6Og de kunne ikke svare ham på dette.
5Dette forslaget fant hele forsamlingen godt. Så valgte de Stefanus, en mann fylt av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokoros, og Nikanor, og Timon, og Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6Disse satte de frem for apostlene, som ba og la hendene på dem.
3Likevel ble de der i lang tid og forkynte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
4Befolkningen i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
5Da det oppsto en voldelig bevegelse blant både hedningene og jødene sammen med deres ledere for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt.
2Da de hørte at han talte til dem på deres hebraiske språk, ble de enda roligere. Og han fortsatte,
59Og mens de steinet Stefanus, kalte han på Herren og sa: 'Herre Jesus, ta imot min ånd.'
4Alle ble fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, etter som Ånden gav dem å tale.
7De satte dem midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft eller hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Dere ledere for folket og eldste i Israel,
33Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.
54Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter og skjærte tenner mot ham.
55Men full av Den Hellige Ånd så han opp mot himmelen, så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
46For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:
29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å drepe ham.
18Så kalte de dem inn igjen og befalte dem strengt å ikke tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett for Gud å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
21Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12Alle ble forbløffet og i villrede sa de til hverandre: «Hva betyr dette?»
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
13og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
26Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
27Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og øverstepresten begynte å avhøre dem
57Da ropte de med høy røst, holdt for ørene sine og stormet mot ham alle som en,
9Det oppstod stor rop og skrik, og noen av de skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og stridslystent sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Tenk om en ånd eller en engel har talt til ham; la oss ikke stride mot Gud.»
15Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
6Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de var forvirret fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7De ble alle forbløffet og undret seg og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler, galileere?
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
11Når de fører dere frem for synagoger, myndigheter og autoriteter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare, eller hva dere skal si.
4Min tale og min forkynnelse var ikke med overbevisende ord av menneskelig visdom, men med bevis i Ånden og kraften,
48Men de fant ikke ut hvordan de skulle gjøre det, for hele folket hang ved ham for å høre ham.
12Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender, og de var alle samlet med én vilje i Salomos søylegang.
13Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.