Apostlenes gjerninger 2:37
Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?
When they heard this, they were cut to the heart and said to Peter and the other apostles, 'Brothers, what shall we do?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Men der de det hørte, gik det dem igjennem Hjertet, og de sagde til Petrus og de andre Apostler: I Mænd, Brødre! hvad skulle vi gjøre?
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, 'Men and brethren, what shall we do?'
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
When they hearde this they were pricked in their hertes and sayd vnto Peter and vnto the other Apostles: Ye men and brethre what shall we do?
Whan they herde this, their hert pricked them, and they sayde vnto Peter and to the other Apostles: Ye men and brethre, What shal we do?
Now when they heard it, they were pricked in their heartes, and said vnto Peter and the other Apostles, Men and brethren, what shall we doe?
Nowe when they hearde this, they were pricked in their heartes, and sayde vnto Peter, & vnto the other Apostles: Ye men & brethren, what shall we do?
¶ Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men [and] brethren, what shall we do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
And having heard, they were pricked to the heart; they say also to Peter, and to the rest of the apostles, `What shall we do, men, brethren?'
Now when they heard `this,' they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when these words came to their ears their hearts were troubled, and they said to Peter and the other Apostles, Brothers, what are we to do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
The Response to Peter’s Address Now when they heard this, they were acutely distressed and said to Peter and the rest of the apostles,“What should we do, brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Peter sa til dem: «Omvend dere og la dere døpe alle i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
33Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
36Så skal hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort denne Jesus, som dere korsfestet, både til Herre og Kristus.
7De satte dem midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft eller hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Dere ledere for folket og eldste i Israel,
9dersom vi i dag blir forhørt angående en god gjerning mot en syk mann, ved hvilken han er blitt helbredet,
44Mens Peter ennå talte disse ordene, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte budskapet.
45De troende av de omskårne, som hadde kommet med Peter, ble overveldet, for Den Hellige Ånds gave ble også utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:
47Kan noen nekte disse vannet så de ikke skal bli døpt, de som har mottatt Den Hellige Ånd akkurat som vi har?
48Han befalte at de skulle døpes i Herrens navn. Da ba de ham om å bli hos dem noen dager.
12Alle ble forbløffet og i villrede sa de til hverandre: «Hva betyr dette?»
19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett for Gud å lyde dere mer enn Gud.
54Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter og skjærte tenner mot ham.
5Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn.
16«Hva skal vi gjøre med disse menneskene?» spurte de. «For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et påfallende tegn ved dem, og vi kan ikke nekte for det.
29Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, akkurat som til oss.
12Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
41De som da tok imot ordet hans, ble døpt, og om lag tre tusen sjeler ble lagt til på den dagen.
42De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene.
43Det tok alle stor frykt, og mange undere og tegn ble gjort gjennom apostlene.
6Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
15Og i de dager sto Peter opp blant disiplene og sa: (Der var en gruppe på rundt hundre og tjue personer samlet sammen.)
10Folkemengden spurte ham: «Hva skal vi da gjøre?»
22Angre derfor din ondskap, og be til Gud at han om mulig vil tilgi deg denne tanken i ditt hjerte.
2Han sa til dem: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til tro?» De svarte ham: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellige Ånd.»
17Da la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
16Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, la deg døpe, og få dine synder vasket bort ved å påkalle hans navn.
19Peter sa videre: «Omvend dere derfor og vend om, så deres synder kan bli utslettet,
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
14Da apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15De dro ned og ba for dem om at de måtte få Den Hellige Ånd,
14han skal tale ord til deg, som skal føre til din frelse og hele ditt hus.
24Da svarte Simon: «Be dere til Herren for meg, slik at intet av det dere har sagt må komme over meg.»
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
18Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærte folk og legmenn, undret de seg, og de gjenkjente dem som noen som hadde vært sammen med Jesus.
35Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
24Da de hørte dette, løftet de unisont røsten til Gud og sa: «Herre, du er Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.
27Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og øverstepresten begynte å avhøre dem
7De ble alle forbløffet og undret seg og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler, galileere?
8Hvordan kan det da være at vi hører dem tale på våre morsmål?
32Hele mengden av dem som hadde kommet til tro, var av ett hjerte og én sjel. Og ingen av dem sa at noe av det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
23Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
20Men jeg begynte å forkynne, først i Damaskus, så i Jerusalem og hele Judeas land, og også for hedningene, at de skulle angre, vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som er i samsvar med omvendelsen.